Fant sjørøverskip

Væpnet til tennene er et privateid krigsskip ute på hemmelig oppdragutenfor Hidra. Tre lokale dykkere har funnet en unik last.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

17. DESEMBER 1723 blir den 92 fot lange fregatten «Louis et Anne» overrasket av dårlig vær. Kraftig vind og sterke strømmer fører fartøyet nådeløst inn mot land.

Kanskje er det matros Svend Torgersen, den eneste norske blant mannskapet på 40, som staker ut den nye kursen. 25-åringen kommer nemlig fra Hidra og er kjentmann.

Kanskje sikter kaptein og adelsmann Gustav Wagenfelt seg inn mot Kirkehamn på Hidra som var en kjent karantenehavn under den store nordiske krigen som ble avsluttet året før.

Men den svenske fregatten kommer aldri til havn. Innenfor Kådøya går fartøyet ned.

700 bomber, en del håndgranater, 7000 bordplanker og 426 jernstenger forsvinner i dypet sammen med den såkalte kaperfregatten: altså et skip som ble brukt til sjørøveri, med svenske myndigheters velsignelse.

TRODDE DE VAR GALE: I fjor sommer gikk de tre dykkerne Svein Syvertsen, Torstein Ormøy og Jakob Løvdal fra Farsund Undervannsklubb ned i dypet. I nærmere ti år hadde de lett etter «Louis et Anne». Det var nærmest som en besettelse. Hver eneste dykkertur gikk rundt Kådøya.

– Folk trodde vi var gale, men vi hadde ikke særlig lyst til å si hva vi lette etter, forteller Løvdal.

Så, en varm sommerkveld skjer det noe. Sikten under vann er som vanlig dårlig. Alger og oppvirvlet sand gjør det vanskelig å se ei hånd framfor seg. Svein Syvertsen har kommet et lite stykke bort fra de to andre.

BESETTELSE: I nesten ti år har de lett etter «Louis et Anne», dykkerne Torstein Ormøy, Jakob Løvdal og Svein Syvertsen fra Farsund Undervannsklubb. Det var nærmest som
en besettelse. Hver eneste dykkertur gikk rundt Kådøya. Foto: Jakob Løvdal
BESETTELSE: I nesten ti år har de lett etter «Louis et Anne», dykkerne Torstein Ormøy, Jakob Løvdal og Svein Syvertsen fra Farsund Undervannsklubb. Det var nærmest som en besettelse. Hver eneste dykkertur gikk rundt Kådøya. Foto: Jakob Løvdal Vis mer

– Plutselig sto det en vegg opp foran meg. Jeg skjønte umiddelbart hva det var. Jeg svømte bort og fikk tak i de to andre. De ble like himmelfalne. Jakob ble så vill at han dro ut munnstykket for å prate mens han fortsatt var under vann. Vi var så glade at vi ikke visste hvilket bein vi skulle stå på.

BOMBER OG GRANATER: Treverket er for lengst borte. Så noen skipsvegg er det ikke Syvertsen ser. Det er ammunisjonslasten som har erodert. Veggen foran de tre dykkerne består av 300 år gamle bomber og granater. De fleste rundt 30 centimeter i diameter.

– Det er helt unikt. Ikke noe annet skip som er funnet, har hatt så mange bomber og granater om bord. En slik last er ikke funnet noe annet sted i Norge, forteller Jakob Løvdal.

Hvorfor hadde «Louis et Anne» en slik uvanlig last? På Hidra?

– Det er et mysterium. Trolig var fartøyet ute på et hemmelig oppdrag. Det er ikke loggført noe formål med reisen. Vi vet hvilken farge de hadde på gardinene, men vi vet ikke hvorfor de fant veien til Hidra. Trolig ble de tvunget inn av uvær. At Hidra var målet, tror vi ikke, sier Jakob Løvdal.

Han mener at fartøyet derimot trolig var på vei til Cádiz i Spania. Og at det skulle så videre til Madagaskar.

LEGITIMERT SJØRØVERI: «Louis et Anne » var en del av den omfattende kapervirksomheten i Skagerrak, Kattegat og på Østersjøen. Under Den store nordiske krigen (1700-21) leide den svenske marinen inn både den ene og den andre sjørøveren til å lede an i de voldsomme kampene til sjøs. Kaperfarten var legitimert sjørøveri.

Ofte med Østersjøens mest beryktede kaperreder, Lars Gathenhielm, i baugen. Ikke til å undres over at det var nettopp han som styrte «Louis et Anne» til han døde av tuberkulose i 1718. Fem år seinere er det enkefru Ingela som leier ut skuta.

Forsamlingen om bord i «Louis et Anne» er broket, og forholdsvis liten. Året før var besetningen på 140 mann, nå er den redusert til en tredel. Den yngste matrosen er bare 12 år. Hva gjør baron Appelman om bord? Og hvorfor er skipet væpnet til tennene?

– Det er ikke utenkelig at fregatten skulle delta i koloniseringen av Madagaskar. Ifølge historikeren Bengt Nilsson hadde svenskene nemlig store planer om å overta øya ved hjelp av piratene som bodde der. Og den kjente sjørøverkapteinen William Morgan skulle bli ny svensk guvernør der, sier Svein Syvertsen.

– Og med den lasten kan en jo tenke seg til resten.

TORDENSKJOLD: Siden funnet i fjor sommer har de tre dykkerne vært i tett kontakt med både Norsk Sjøfartsmuseum og svenske krigshistorikere.

Det privateide krigsskipet har utvilsomt spilt en betydelig rolle i kampen mot den norske admiralen Peter Wessel, opprinnelig fra Trondheim, bedre kjent som Tordenskjold.

– Sånn sett var det jo underlig at dykkerbåten vår heter nettopp Tordenskjold, humrer Løvdal.

De tre dykkerne er stolte av funnet sitt. Flere ganger tidligere har de oppdaget ikkeregistrerte vrak. Dette er kronen på verket.

– Det er noe med hele mystikken. Og så denne voldsomme lasten. Ja, også at Svein er i slekt med besetningen, sier Løvdal.

– I slekt med?

– Ja, det viste seg at jeg faktisk var i slekt på morssida med den norske matrosen.

– Torgersen?

– Nettopp.

KULTURMINNE: Funnstedet har foreløpig vært en godt skjult hemmelighet. På grunn av dårlig sikt må du være tett på vraket for å oppdage det.

– Vi har vært svært nære mange ganger, men uten å se det, sier Løvdal. Bunnen består i stor grad av sand og mye virvles opp. Men sandbunnen gjør også sitt til at flere hemmeligheter fortsatt er godt skjult.

– Å ja, det kan være mye nede i den sanden, sier Syvertsen.

Blant annet håper dykkerne å finne flere kanoner.

– Det var det nemlig langt færre av enn forventet, sier Løvdal.

Dykkerne ønsker at funnstedet skal offentliggjøres.

– Det er en fordel om stedet ikke hemmeligholdes. Vi håper det kan bli et kulturminne som alle kan dykke på, sier de.

– Det er en viktig del av Hidras historie.

Etter en australsk modell ønsker de å merke funnstedet så godt som mulig. Det kan gjerne gå liner ned fra bøyer i overflaten og rett ned til vraket.

– Det fungerer flott i Australia, sier Syvertsen.

– Det er viktig å ha tillit til dykkerne. Og ingen passer så godt på som lokalbefolkningen. De er utrolig flinke til å verne om sine kulturminner.

HISTORISK FUNN: Kaperfregatten «Louis et Anne» var lastet med bomber og granater da den gikk ned utenfor Hidra i 1723. I dag er treverket forsvunnet, men lasten har erodert og står som en 120 cm høy vegg opp fra sandbunnen.
UVANLIG LAST: Skipet var lastet med 700 bomber, en del håndgranater, 7000 bordplanker og 426 jernstenger.