Fant «tapt verden» ved Antarktis

Yetikrabber og spøkelsesblekksprut. - Men det mest overraskende var det vi ikke fant, sier biolog til Dagbladet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Svermer av hvite krabber og bleike blekkspruter: Forskere har oppdaget hele samfunn av arter, mange ukjente for vitenskapen, som klamrer seg til en eksistens i mørke rundt gloheite og giftige kilder på havbunnen ved Antarktis.

Funnet kan være med og omskrive hypotesene for hvordan dyreliv har blitt spredt rundt i verdenshavene gjennom historien.

Her er livet sært, rart og vanskelig. På mer enn 2000 meters dyp finnes det ikke sollys og temperaturene er rundt frysepunktet. For å overleve må organismene finne løsninger på problemer som ville utslettet alt annet.

Svaret er hydrotermale skorsteiner - ventiler i havbunnen - som spyr ut opptil 400 grader varmt vann. Det er like surt som sitronsaft og full av giftige kjemikalier som hydrogensulfid (tenk på lukta av råtne egg og septiktanker).

- En tapt verden Dette er menyen i en merkelig verden uten fotosyntese, hvor dyrene ikke får energien fra sola, men ved å bryte ned uorganiske og  illeluktende molekyler. Det første funnet av slike varme ventiler ble gjort mot slutten av 70-tallet, men dette er det første i polare farvann.

- Hydrotermale skorsteiner er hjem til dyr som ikke finnes noe annet sted på planeten. Den første granskningen av denne typen ventiler i Sørishavet, ved Antarktis, har avslørt en varm, mørk, «tapt verden» hvor hele samfunn av hittil ukjente organismer trives, sier biologiprofessor Alex Rogers ved Oxford University.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les mer om hydrotermale skorsteiner i underartikkelen til høyre.

Spøkelsesblekksprut Teamet fra Oxford University, University of Southhampton og British Antarctic Survey gransket de hydrotermale skorsteinene på 2600 meters dyp langs Scotiaryggen, sørøst for Falklandsøyene, ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) i februar 2010.

Bildene viser en havbunn fullstendig dekket av en ny type yetikrabber som krangler om plassen, en ukjent type sjuarmet sjøstjerne, anemoner, rankeføttinger, snegler, en uidentifisert hvit blekksprut og noen få fisk, ifølge studien publisert i tidsskriftet PLoS Biology.

SPØKELSESAKTIG: For første gang har forskere gransket dyrelivet ved såkalte hydrotermale skorsteiner i Sørishavet, og resultatet var overraskende. I tillegg til en rekke helt nye og hittil ukjente dyrearter, var det en rekke de ikke så. Her er en uidentifisert blekksprut 2394 meters dyp. Foto: Oxford University
TEPPEKRABBE: Forholdene rundt de hydrotermale skorsteinene er ekstreme. Vannet som strømmer ut er opptil 400 grader varmt, like surt som sitrosaft og fullt av giftig hydrogensulfid. Likevel blomstrer dyrelivet, og særlig denne nye arten av yetikrabbe. Den lå som et teppe over havbunnen, med opptil 600 individer per kvadratmeter. Foto: Oxford University
«BLACK SMOKER»: De varmeste hydrotermale skorsteiene i studien spydde ut over 380 grader varmt vann. Den svarte «røyken» dannes når svovelforbindelser felles ut. Foto: Oxford University
FANT NEMO: Det var ikke mange fisk å se i områdene rundt skorsteinene, ifølge studien. Her har de imidlertid greid å fange en. Foto: Oxford University
ENSOM: En anemone observert ved en av de varme ventilene. Foto: Oxford University
HARDT LIV: En ansamling snegler klamrer seg til en eksistens på dypt vann. Foto: Oxford University
PÅ STILK: Rankeføttinger er gruppe krepsdyr. Foto: Oxford University
DYKKET: Den fjernstyrte undervannsfarkosten gransket områdene i Scotiahavet i februar i fjor. Foto: Oxford University
KRABBER: En enslig yetikrabbe gjør som krabber gjør best: Krabber rundt. Foto: Oxford University
RIKT LIV: Forskerteamet påviste også annet liv som sjøanemoner og sjøstjerner. Den store overraskelsen var imidlertid at det ikke var dyr som reker eller rørormer, som finnes ved andre hydrotermale ventiler i verdenshavene. Dette har ført til en hypotese om at de uvanlig harde forholdene rundt Antarktis fungerer som en «barriere» som hindrer spredning av enkelte dyr fra for eksempel Stillehavet til Atlanterhavet. Foto: Oxford University
SKYLINE: Hydrotermale skorsteiner kan bli enorme: De største i studien var opptil 15 meter høye. Foto: Oxford University

Selve livsgrunnlaget for disse er enorme mengder bakterier, såkalte kjemoautotrofer, som greier å omdanne giftige, uorganiske kjemikalier fra de 380 grader varme kildene til livsnødvendig energi.

Noen av dyrene utnytter dette på en velkjent måte: Ved å spise bakteriene. Men andre har ikke noe eget fordøyelsessystem, og må inngå unike symbioser og «dyrke» mikrobene på eller inni seg selv for å bli forsynt med energi, sier hovedforfatter av studien, Alex Rogers, til Dagbladet.

- Stor overraskelse Men, sier Rogers, det mest overraskende ved funnet var ikke dyrene de fant. Det var dyrene de ikke fant.

Dyreliv rundt hydrotermale skorsteiner er påvist en lang rekke andre steder i verdenshavene, men akkurat her ved Antarktis var det noe som skurret de de fikk gått gjennom observasjonene. Mange dyr som var forventet å være der uteble.

- I Atlanteren kjennetegnes ventilene av horder med reker, mens i Stillehavet kan de domineres av rørormer. I 2002 ble det oppdaget ventiler i Det indiske hav som hadde en blanding av dyrene fra både Stillehavet og Atlanteren, sier Rogers.

Dette førte til hypotesen om at Sørishavet kunne være en viktig portal for spredning av denne faunaen fra for eksempel Atlanteren til Det indiske hav, og at dyrelivet ville være en blanding av disse. Men virkeligheten så helt annerledes ut.

- Til vår store overraskelse fant vi ut at disse ventilene ikke ser ut som noen andre i hele verden. Mange av dyrene som vanligvis finnes rundt slike var ikke til stede, som muslinger, reker og en type krabber, sier Rogers.

- Vi ser ut til å ha funnet en ny «sørlig» ventilfauna, og bevis for at Sørishavet kan være en portal for enkelte arter, men en barriere for andre. Vi tror de harde forholdene i Antarktis er grunnen til at noe av den «normale» faunaen ikke kan bryte gjennom, legger han til.

Særlig funnet av yetikrabbene ved Antarktis er spennende, sier direktør Cindy Van Dover ved Duke University Marine Laboratory til Discovery News. Hun sier studien er en viktig brikke i det biogeografiske puslespillet i havet.

- Denne familien krabber ble oppdaget i 2005 ved varme kilder i det sørøstlige Stillehavet. Det må være en evolusjonær lenke mellom de to regionene, sier Van Dover.

Oppsto livet her? Ikke mye er kjent om livet rundt de hydrotermale skorsteinene. Livet på jorda oppsto trolig under forhold som likner på dette, lenge før noen organismer kunne utnytte sola gjennom fotosyntese. Ved å studere disse kan forskerne få bedre svar på hvordan vi ble til.

Disse ekstremt harde miljøene hjelper også til med å forstå hvilke yttergrenser som finnes for liv. I tur gir det pekepinner på hvor det kan finnes andre steder, utenfor jorda. Men de rike mineralforekomstene fører også til en mer praktisk anvendelse.

- Det er sannsynlig at slike ventiler kommer til å utsatt for gruvevirksomhet de neste åra, og det er viktig at vi forstår systemene slik at vi kan vurdere konsekvensen av slike menneskelige aktiviteter, legger Rogers til.

DER INGEN SKULLE TRU... Flere tusen meter under havoverflaten greier enkelte dyr å klamre seg til en eksistens i stummende mørke. Samlet rundt supervarme hydrotermale skorsteiner, får de energien de trenger fra sære bakterier som livnærer seg på giftige kjemikalier. Foto: NOAA PMEL Vents Program
DER INGEN SKULLE TRU... Flere tusen meter under havoverflaten greier enkelte dyr å klamre seg til en eksistens i stummende mørke. Samlet rundt supervarme hydrotermale skorsteiner, får de energien de trenger fra sære bakterier som livnærer seg på giftige kjemikalier. Foto: NOAA PMEL Vents Program Vis mer