Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Forsvinningssaken:

Fant Tom Hagens blod i boligen

På to ulike steder i huset fant politiet Tom Hagens blod. Eksperter mener det ikke beviser noe i seg selv, og retten så bort fra sporene.

BLODSPOR: Politiet har gjort flere undersøkelser i Hagens bolig. Her bruker de ulike teknikker på å lete etter blod. Reporter: Marie Røssland / Foto: NTB Scanpix Vis mer

I ti uker etter at Anne-Elisabeth Hagen forsvant, ble milliardærekteparets bolig i Sloraveien 4 saumfart. Politiet sikret store mengder spor, blant annet skoavtrykk, strips og DNA fra flere personer.

Etter at Tom Hagen ble pågrepet og siktet, intensiverte politiet sporjakten, og de har fått rettens tillatelse til å fortsette også etter at Hagen ble løslatt fordi mistankegrunnlaget mot ham var for spinkelt.

Nå kan Dagbladet avsløre at politiets undersøkelser av boligen etter at 68-åringen forsvant, avdekket et mindre antall blodflekker fra ektemannen på to steder i huset.

Politiet mente dette var en relevant del av mistankegrunnlaget mot Tom Hagen. Det argumenterte Hagens forsvarer Svein Holden sterkt mot da han anket varetektsfengslingen av Hagen til Eidsivating lagmannsrett, får Dagbladet opplyst.

Holden sier han ikke kan kommentere Dagbladets opplysninger.

DETTE SKJEDDE: Tom Hagen ringte Anne-Elisabeth åtte ganger den dagen hun forsvant. I denne videoen får du detaljene fra alt det andre som skjedde den dagen. Video: Marie Røssland Vis mer

Dagbladet er kjent med at Tom Hagen ble undersøkt for skader eller sår som kunne forklare blodsporene, uten at det ble funnet noe.

Da bevisene ble lagt fram for lagmannsretten, ble de avfeid. Lagmannsretten konkluderte med at det ikke er skjellig grunn til å mistenke Hagen for drap.

BORTE: Anne-Elisabeth Hagen forsvant 31. oktober i 2018. Her sammen med ektemannen Tom Hagen som er siktet for drapet på sin kone. Han nekter straffskyld. Foto: Privat
BORTE: Anne-Elisabeth Hagen forsvant 31. oktober i 2018. Her sammen med ektemannen Tom Hagen som er siktet for drapet på sin kone. Han nekter straffskyld. Foto: Privat Vis mer

Ifølge Dagbladets opplysninger reagerte Holden blant annet fordi politiet selv ikke mener Hagen har hatt en fysisk rolle i drapet eller forsvinningen. Hagen var også beviselig på jobb fra omkring klokka 09.10, dette har flere vitner bekreftet. Der var han også da politiet mener hans kone forsvant. Derfor må blodflekker være avsatt tidligere, og kan derfor ikke være relevante for selve handlingen.

Siste livstegn fra Anne-Elisabeth Hagen kom klokka 09.14, da hun hadde en telefonsamtale med et familiemedlem. Tom Hagen forlot ikke arbeidsplassen før omkring klokka 13.30.

Uklart bevis

Blodsporene skal ifølge flere kilder med innsikt i etterforskningen ha vært avsatt minst to steder i huset: På et bad og et sted i inngangspartiet.

Per Angel, tidligere kriminaltekniker og leder av Kripos’ ID-gruppe, sier at funn av blod slett ikke er uvanlig når man undersøker boliger, helt uavhengig av hva som har skjedd der.

- Man finner nesten alltid spor etter blod i et bolighus, selv om det ikke har skjedd noe kriminelt der, sier Angel til Dagbladet.

Når og hvordan blodet ble avsatt, er usikkert. I praksis er det svært vanskelig å datere blodspor.

Det er uklart på hvilken måte politiet mener blodsporene kan knytte milliardæren til sin kones forsvinning.

Overfor lagmannsretten argumenterte forsvarer Svein Holden med at blodsporene ikke på noen måte kan brukes som bevis mot hans klient.

Forsvareren skal ha pekt på det samme som framgår i Dagbladets artikkel: Nemlig at Hagen beviselig var på jobb da hans kone forsvant og at politiet selv mener at milliardæren ikke skal ha utført ugjerningen selv.

Lagmannsretten valgte som kjent å løslate Hagen, fordi de ikke fant skjellig grunn til å mistenke ham for drap eller medvirkning til drap på sin kone.

Nekter å kommentere

Politiadvokat og påtaleansvarlig i saken, Haris Hrenovica, ønsker ikke å kommentere, bekrefte eller kommentere Dagbladets opplysninger.

- Kan dere si noe om det er funnet blodspor fra Tom i boligen?

- Det har vi ingen kommentar til, sier Hrenovica i et intervju med Dagbladet.

- Sier i seg selv lite

Jørn Lier Horst, krimforfatter og tidligere etterforskningsleder i politiet, sier blodspor i seg selv sier lite når de blir funnet i et bolig hvor personen har bodd lenge.

- Blodspor funnet på et bad er for eksempel ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Sporene vil ha mer verdi dersom det er avsatt på gjenstander, eller hvis det er blodansamlinger som tegner et bestemt mønster etter for eksempel slag, sier Horst.

STØTTER KOMPISEN: Tom Nilsen har kjent Tom Hagen i 40 år. Han støtter kompisen fult ut, og tror at den drapssiktede 70-åringen har kommet styrket ut av den siste tida. Video: Marie Røssland / Angelica Hagen Vis mer

Blodspor kan være vanskelig å bruke som bevis blant annet fordi de er vanskelige å datere.

- Det tar en viss tid før blodet koagulerer, men når dette har skjedd er det svært vanskelig å tidfeste når sporet er avsatt. Det kan være alt ifra dager til flere måneder i forveien, sier Horst.

- I utgangspunktet kan ikke blodspor brukes som domfellende bevis alene. Det må tolkes i en større sammenheng, og det å lese noe ut ifra blodspor er i seg selv svært sammensatt, sier den tidligere etterforskningslederen.

Leter overalt

Det sentrale spørsmålet er ifølge den tidligere kriminalteknikeren Per Angel hvor man finner blodsporene, og om man ut ifra dette kan si noe om hvordan de er avsatt. Angel forklarer at blod som drypper fra en finger man har et sår på vil for eksempel fortegne seg helt annerledes enn blod fra et slag med en hard gjenstand.

Man leter derfor nøye på alle tenkelige steder og forsøker å avdekke hvor det er forekomster av blod, men også om det er spor som tilsier at det er forsøkt vasket bort.

INGEN SVAR: Vil vi noen gang få vite hva som skjedde med kona til en av Norges rikeste menn? Reporter: Audun Hageskal. Video: Kristoffer Løkås / Lars Eivind Bones Vis mer

- I tillegg til det som er lett synlig, kan kriminalteknikere for eksempel lete under lister eller mellom golvplanker for å finne spor etter blod. Dette gjøres ved at man putter et spesielt papir ned i sprekker og sprayer et middel på dette papiret etterpå. Da vil man få en fargeendring hvis det er selv små forekomster av blod på arket, sier Angel.

De sentrale sporene

Blodsporene fra ekteparet er bare ett av en rekke funn politiet har gjort i Hagen-boligen på Fjellhamar. Særlig tre av disse er omtalt mye, og lagt fram på pressekonferanser i forbindelse med den antatte drapssaken.

  • Strips: Politiet gjorde funn av en strips kjøpt på Biltema da de gjennomgikk boligen etter at Anne-Elisabeth forsvant. Siden har det pågått en intens jakt etter svar - først på hvor stripsen ble kjøpt, seinere fra hvilken konkret fysisk butikk den stammer fra.
  • Brevpapir med tilhørende konvolutt: Da Tom Hagen kom hjem den 31. oktober 2018 fant han et trusselbrev med løsepengekrav på omkring 90 millioner kroner i kryptovalutaen Monero. Brevet har vært gjenstand for en rekke analyser, både av skriften og papiret. Til slutt kunne politiet gå ut med at papiret og den tilhørende konvolutten stammet fra butikkjeden Clas Ohlson. I likhet med stripsen, har politiet forsøkt å spore opp nøyaktig hvilken butikk kjøpet eller kjøpene er gjort i - så langt uten å lykkes.
  • Skoavtrykk: I boligen ble det funnet flere avtrykk fra en sko av ukjent opphav. Etter lang tids etterforskning kunne politiet til slutt gå ut med at det var snakk om en sko av merket Sprox i størrelse 44, 45 eller 46 kjøpt hos Sparkjøp. Samtidig ble personer som hadde kjøpt en slik sko og betalt kontant i løpet av perioden august 2016 til oktober 2018 bedt om å ta kontakt med politiet.

Uidentifiserte biler

Parallelt med etterforskningen av strips, papirkjøp og skoavtrykk, har politiet jobbet intenst med å identifisere biler som befant seg i nærområdet til Sloraveien 4 i et begrenset tidsrom. Da etterforskningen startet var antallet uidentifiserte kjøretøy omkring 100.

I februar i år kunne politiinspektør Tommy Brøske fortelle til Dagbladet at det gjensto å spore opp færre enn 20 biler. Dette gjøres ved sjekke alt av bompasseringer, veikameraer og vitneobservasjoner.

Særlig en av disse bilene skal ha skapt hodebry for politiet. Denne ble fanget opp av kamera mens den kjører på gangveien mellom milliardærekteparets hus og Langvannet like nedenfor dagen Anne-Elisabeth forsvant. Likevel skal den ikke ha latt seg identifisere.

Dagbladet har tidligere vært i kontakt med en nabo som trolig har sett den aktuelle bilen. Han har selv vært i avhør hos politiet. Der fortalte han blant annet om observasjon av en grå bil.

- Jeg irriterte meg over at biler kjørte på gangveien ved Langvannet. Jeg var ute og luftet hunden, da jeg så en grå kassevogn stå parkert. Da den kjørte i retning gangveien, fortet jeg meg rundt for å få tatt et bilde av bilen, men den hadde snudd og kjørt foran, over plenen, har naboen fortalt til Dagbladet.

PÅVIRKET MARKEDET: På datoene Tom Hagen kjøpte og overførte Monero, kan man se tydelige endringer i verdien av kryptovalutaen. Video: Marie Røssland Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!