UKJENT MASSEGRAV: I London er det funnet 14 skjeletter arkeologene mener ble lagt i en massegrav under Svartedauden. Foto: AFP/NTB Scanpix
UKJENT MASSEGRAV: I London er det funnet 14 skjeletter arkeologene mener ble lagt i en massegrav under Svartedauden. Foto: AFP/NTB ScanpixVis mer

Fant ukjent massegrav fra svartedauden

Nå vil forskere knekke DNA-koden til pesten som tok livet av over halvparten av Europas befolkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Arbeidere som jobber på et gigantisk jernbaneprosjekt i London fikk seg litt av en overraskelse da 14 skjeletter kom til syne i Charterhouse Square i Farringdon, melder Sydney Morning Herald.

Trolig er det en massegrav fra svartedauden som nå er avdekket, og historiske dokumenter antyder at så mange som 50000 kropper skal være begravet i området.

De 14 skjelettene som nå er kommet til overflaten ligger i små rekker. Det ble skjebnen til mange av byens fattigste da pesten herjet Storbritannia fra 1348.

Byllepest Svartedauden var, ifølge Wikipedia, en antatt byllepest som rammet Europa i perioden 1347—1351, og er en av de verste pandemiene i historien. Pesten skal ha hatt sin opprinnelse i Asia.

Svartedauden antas ofte å ha fått navnet sitt etter fargen på kroppen til mange av de pestdøde, men er også kalt for «den store manndauden» i Norge.

Minst halvparten av befolkningen i Norge, og kanskje så mye som 60 prosent av befolkningen i Europa døde. På verdensbasis regner man med at 75 millioner mennesker omkom i pandemien.

Vil knekke DNA-koden Under svartedauden ble kirkegårdene overfylte, og man måtte derfor ty til massegraver, lik den som nå synes å ha blitt avdekket i London. Dette er første gang man finner spor av disse massegravene som er godt beskrevet i historiske dokumenter.

Arkeologer ved Museum of London vil nå prøve å tidfeste når disse menneskene ble begravet. Lederen for dette arbeidet, arkeolog Jay Carver, sier skjelettene ble funnet i en grav som ble åpnet ved starten av pestutbruddet på 1300-tallet.

Carver sier de nå vil forsøke å finne DNA-signaturen til pestbakterien som krevde så ufattelig mange menneskeliv, skriver Health24.com.

Man tror svartedauden hadde sitt utspring i rotter og mus og at den ble spredt gjennom loppene gnagerne var befengt med.

Dagens pestrisiko I en artikkel i 2009 skrev Dagbladet at svartedaud-bakterien lever fremdeles og smitter tusenvis av mennesker hvert år.

Forskere har nå undersøkt risikoen for at en stor bakteriepest kan slå til igjen, skriver Health24.com.  De har tatt utgangspunkt i den store pesten i Marseille som krevde rundt 100000 menneskeliv mellom 1720 og 1723.

Forskerne peker på flere faktorer som viser at risikoen for pest fremdeles er tilstede:

•Økt internasjonal handel betyr at infeksjoner lettere kan spre seg over store områder.

•Byene har i dag flere rotter og mus og innbyggere enn noen gang.

•Genetiske forandringer øker motstandsdyktigheten til visse bakterier.

Studien er publisert i tidsskriftet Infection, Genetics and Evolution.

BYLLEPEST: Svartedauden kan ha drept så mye som 60 prosent av Europas befolkning. Foto: AP/NTB Scanpix
BYLLEPEST: Svartedauden kan ha drept så mye som 60 prosent av Europas befolkning. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer