FINNESLOFTET: Bygget er datert til 1295, og regnet som norges nest eldste ikke-kirkelige bygg. Foto: Knut Finne
FINNESLOFTET: Bygget er datert til 1295, og regnet som norges nest eldste ikke-kirkelige bygg. Foto: Knut Finne Vis mer

Fant unik runeskatt på nabogården

- Det kunne ikke stemme.

Publisert

- Det var helt utrolig. Jeg har gått inn og ut der utallige ganger og vært guide der tre somre, og jeg hadde aldri sett noe. Så oppdaget vi det, sier Øystein Brekke, historiker, forfatter og rune-entusiast.

Han var med som fag- og kjentmann med da en gruppe studenter fra NTNU for noen år siden inspiserte middelalderbygningen Finnesloftet på gården Finne på Voss.

Finnesloftet ble trolig oppført i 1295, og er nå regnet som Norges nest eldste bevarte ikke-kirkelige trebygning. Brekke har vokst opp fem minutters gange fra Finne. Han har siden barndommen vært opptatt av historie, middelalderen, vikinghistorie og runer. Derfor lurte han lenge på om det kunne være runeinnskrifter i Finnesloftet. Men det var det ikke. Trodde han.

FESTSAL: Historien om bygget er godt bevart. Men det var ikke kjent at det var runeinnskrifter i første etasje. Finnesloftet er for øvrig åpent for publikum, men på grunn av corona-situasjonen er det i år ikke faste åpningstider og omvisning for grupper må forhåndsbestilles. Foto: Fortidsminneforeningen
FESTSAL: Historien om bygget er godt bevart. Men det var ikke kjent at det var runeinnskrifter i første etasje. Finnesloftet er for øvrig åpent for publikum, men på grunn av corona-situasjonen er det i år ikke faste åpningstider og omvisning for grupper må forhåndsbestilles. Foto: Fortidsminneforeningen Vis mer

- Gruppa jeg var der med studerte tradisjonelt bygghåndverk, og de gikk grundig til verks og stirret virkelig på plankene. Plutselig spurte en av dem: «Er det her en rune». Det kunne ikke stemme, husker jeg at jeg tenkte, sier Brekke.

Rik historie

Grunnen til at han ikke trodde det kunne stemme, er at historien til Finnesloftet er over gjennomsnittet godt dokumentert, både historisk og i moderne tid. Finne var den største og rikeste gården på Voss, og eierforholdene kan spores tilbake til byggingen. Og på Finnesloftet var det ingen opplysninger om runeinnskrifter. Men de var der.

NYT FUNN: Et nytt vikingskip har blitt funnet i Vestfold. Funnet ble presentert på en pressekonferanse på Midgard vikingsenter mandag morgen. Skipsgraven ble funnet i Borreparken i Horten, og skal sannsynligvis være fra vikingtiden. Video: NRK Vis mer

Og Brekke og studentene først så at det var noe der, oppdaget de fort ganske mye.

- Den første innskriften vi fant var åtte runer, og hele innskriften var synlig med en gang – altså, når vi først så en rune, så vi alle. De var ikke spesielt svake heller, det var egentlig noe av det rare med det – når jeg først så dem, var det kjemperart at jeg ikke hadde sett dem før, for de er skikkelig tydelige når en først vet om dem, sier Brekke.

De begynte umiddelbart å tyde funnet.

GYDA: Kvinnenavnet Gyda var blant de første runene som ble funnet i bygget. Foto: Kristel Zilmer
GYDA: Kvinnenavnet Gyda var blant de første runene som ble funnet i bygget. Foto: Kristel Zilmer Vis mer

- Både jeg og noen av studentene hadde litt kjennskap til runealfabetet fra før og vi stotra oss fram til at det kanskje sto noe sånt som «halsinra», uten at vi visste hva det skulle bety, sier Brekke.

Runejakten var i gang. Og han skulle få bekreftet fra eksperthold at lesningen var riktig.

Lupe og lykt

Finnesloftet eies av Fortidsminneforeningen og forvaltes i samarbeid med Knut Finne (59), som eier og driver Finnegården. Han hentet fram lupe og lykt, og begynte å saumfare hver centimeter av stokkene etter beskjeden om strek-funnene.

LESERÅD: Her er de bokstavene i runealfabetet risset inn. Foto: Kristel Zilmer
LESERÅD: Her er de bokstavene i runealfabetet risset inn. Foto: Kristel Zilmer Vis mer

- Jeg måtte saumfare hver kvadratcentimeter med lys fra ulike vinkler for å oppdage de svake rissene. Men når plutselig var det som om veggene snakket til meg, sier Finne til Dagbladet.

- Håret reiste seg i nakken min, sier han.

TEGNING: Denne heste-tegningen er blant det som er blitt avdekket. Foto: Kristel Zilmer
TEGNING: Denne heste-tegningen er blant det som er blitt avdekket. Foto: Kristel Zilmer Vis mer

Minutt for minutt

Innskriftene er funnet i første etasje og en samling finnes i den sørlige buen. Andre etasje ble i sin tid brukt som en hall av gårdseierne og eiendomsforvaltere som hadde tilhold her i mellomalderen. Det var i den hallen, som hadde plass til 50 personer, historien om bygget, gården og eiernes alle andre eiendommer ble nedtegnet, i såkalte diplomer. Og i første etasje, som trolig blant annet ble brukt til å ta imot mat og drikkevare, ble det altså risset inn litt mer folkelige runer.

- Du får nesten 1300-tallet minutt for minutt på Voss når du setter det sammen, sier Finne.

Diplomene har vært godt tatt vare på. Men runene har altså ikke blitt kjent før de siste åra.

TEGNING: Et motiv med dyrehode. Foto: Kristel Zilmer
TEGNING: Et motiv med dyrehode. Foto: Kristel Zilmer Vis mer

- Bygget har vært ganske grundig tidligere, men akkurat dette hadde ikke vært kjent tidligere, sier Finne til Dagbladet.

Nye undersøkelser

For å få kartlagt totalomfanget – og ikke minst tolket innholdet – dro Kristel Zilmer, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, til den historiske gården for å inspisere funnene.

- Da jeg fikk tilsendt bildet av det første funnet, så jeg med en gang at det så ut som ekte runer. Og når det er først er et funn på et slikt sted, er det gode sjanser for at det er flere der. Det er typisk at flere har risset inn på samme vegg, ulike personer har gjerne gått litt i dialog med hverandre, sier Zilmer.

Hun undersøkte Finnesloftet i september 2017, noen måneder etter at Brekke og studentene gjorde det først funnet, for å undersøke den første innskriften. Hun begynte også å se rundt i bygget.

- Da oppdaget jeg én runeinnskrift til, sier hun

Måneden etter dro hun tilbake to ganger, og oppdaget tre nye innskrifter, samt flere tegninger og andre innrissinger.

Knut Finne fortsatte å saumfare hele bygget, og i august 2019 fant han fire-fem nye runeinnskrifter. Zilmer dro da tilbake til det historiske bygget, for å dokumentere og tolke også disse funnene.

SKREVET PÅ SAMME STED: Innrisninger rundt «Gyda». Foto: Kristel Zilmer
SKREVET PÅ SAMME STED: Innrisninger rundt «Gyda». Foto: Kristel Zilmer Vis mer

Hun sier funnene totalt sett overrasket henne.

- Vi har funnet tegninger, runeinnskrifter og andre typer riss. På mange måter er det et sjeldent funn, sier Zilmer til Dagbladet.

Hun arbeider nå med en vitenskapelig artikkel om funnene.

Runer

Runer er fellesgermanske skrifttegn som ved kristendommens utbredelse ble avløst av det latinske alfabetet. Ordet er identisk med keltisk runa, «mysterium, hemmelig viten».

Innskrifter med runer finner man på våpen, redskaper, smykker, kammer, gullbrakteater og amuletter. I Norden og England finner man også runer på minnesteiner (runesteiner, i Danmark ukjent før vikingtiden) og i Norge i senere tid også i stavkirkene.

Kilde: Store norske leksikon

- Spesielt funn

En av innskriftene som er tydet er «Gyda», et vanlig nordisk kvinnenavn. To innskrifter inneholder det fullstendige runealfabetet på seksten tegn. Alfabetet er kjent under navnet ‘futhark’ etter de første seks tegnene i rekken.

- En innskrift henvender seg til mulige lesere ved å si: «Tyd disse runene». Noen andre korte tekster inneholder navn eller andre uttrykk, sier Zilmer.

Runeskrift gikk ut av aktiv bruk i seinmiddelalderen, utover 1400-tallet. Siden bygget ble satt opp i 1295, er det derfor sannsynlig at runene ble risset inn en gang på 1300-tallet.

Runologen sier det tidligere er blitt gjort noen tilsvarende funn av runeinnskrifter og annen graffiti i bevarte stavkirker.

- Det er spesielt med funn som dette i et verdslig bygg. Det er noen runefunn fra gårdsbygninger tidligere, men ikke som her med små samlinger, sier Zilmer.

- Det er en fantastisk historie, sier hun.

Og runejakten har ikke stoppet med Finnesloftet. I januar i år fant Knut Finne også runer i en annen middelalderbygning i nærheten, i Lydvaloftet, som trolig er fra seint 1300-tallet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer