Enige om naturavtale i Montreal:

- Fantastisk julegave til kloden

Det blir en Parisavtale for naturen, jubler Espen Barth Eide etter nær fem døgn med hektiske forhandlinger i kanadiske Montreal. - Fantastisk, sier en rørt klima- og miljøvernminister.

OPTIMISTER: Her diskuterer Espen Barth Eide med den kinesiske COP15-sjefen Runqiu søndag kveld. Midt på natta, Montreal tid, hadde de lykkes med en naturavtale for naturen. - Langt på overtid, men fantastisk. Språket ble til og med bedre på noen punkter, sier han til Dagbladet. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
OPTIMISTER: Her diskuterer Espen Barth Eide med den kinesiske COP15-sjefen Runqiu søndag kveld. Midt på natta, Montreal tid, hadde de lykkes med en naturavtale for naturen. - Langt på overtid, men fantastisk. Språket ble til og med bedre på noen punkter, sier han til Dagbladet. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer
Publisert

MONTREAL (Dagbladet): Klokka litt over tre i natt, Montreal-tid, kom en rørt Espen Barth Eide ut av COP15s plenumssal.

- Jeg er veldig glad, og jeg tror mange ble ganske rørt, da vi endelig kunne applaudere den endelige teksten. Det har vært ganske lange samtaler i går ettermiddag og i natt, men nå har vi en Parisavtale for naturen, nærmest jubler Norges klima- og miljøvernminister.

RADARPAR: Naturforhandler Gaute Voigt-Hanssen (t.v) og Espen Barth-Eide er svært fornøyde med at de har en stor del av æren for at kloden nå har fått en Parisavtale for naturen. Her i plenumsalen søndags kveld. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
RADARPAR: Naturforhandler Gaute Voigt-Hanssen (t.v) og Espen Barth-Eide er svært fornøyde med at de har en stor del av æren for at kloden nå har fått en Parisavtale for naturen. Her i plenumsalen søndags kveld. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Reddet av Mexico

En sliten, men svært fornøyd Barth Eide er «veldig glad for naturavtalen».

- Den kom voldsomt på overtid. Grunnen var at Kongo blokkerte veldig lenge. De ville ha mer penger, rett og slett, og det var nærmest en utpressingssituasjon. Men Mexico tok tidlig ordet og oppfordret alle til å samle seg fordi avtalen var bra. Alle ble hørt, sier Barth Eide og fortsatte:

- Det ble stående applaus under innlegget. Presidenten sa at «jeg hører salen», og naturavtalen ble vedtatt. Forsøket på blokkering fungerte ikke, heldigvis, men nå er avtalen vedtatt og jeg skal gå og legge meg og prøve og sove, sier en lykkelig Espen Barth Eide, vel vitende om at han mandag kveld, lokal Montreal-tid, kan dra hjem til jul og ha med seg det han håpet på forhånd:

- Jeg håper å ha med meg en julegave til kloden, sa han for få dager siden.

Tydelig språk

Når ministere og ledere fra i utgangspunktet 196 land og territorier skal bli enstemmig enige om en avtale, sier det seg selv at mye kan skjære seg på veien. Men siden Barth Eide kom til Montreal onsdag denne uka, har stemningen i en norske delegasjonen vært god, til tross for utallige møter, lange dager og lite søvn.

- Jeg er optimist. Skal vi bruke sjakkpila på NRK, så er vi på hvit, sa Barth Eide lørdag.

Søndag ettermiddag var pila «så godt som helt i mål, altså nær seier», ifølge ministeren.

En gang etter klokka tre om natta, lokal tid, ble så naturavtalen godkjent.

- Nå har vi en Parisavtale for naturen. Den har et tydelig språk om 30 prosent vern og et overraskende bra språk om restaurering av natur. Det er klare forpliktelser på finansiering og så innfører vi noe nytt: At en liten andel av produktene som har opphav i genetisk opphav i fattige land skal gå tilbake til dem gjennom et fond for naturrestaurering. Summen er bra, sier Barth Eide.

OPPTATT: Det ble ikke mye alenetid for Espen Barth Eide under naturtoppmøtet i Montreal, men mandag reiser han lykkelig hjem med en julegave til naturen i bagasjen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
OPPTATT: Det ble ikke mye alenetid for Espen Barth Eide under naturtoppmøtet i Montreal, men mandag reiser han lykkelig hjem med en julegave til naturen i bagasjen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

God Barth Eide-tone

En av grunnene til at Barth Eide har hatt en god følelse under forhandlingene, er at han og chilenske Majsa Rojas allerede etter to dager klarte å snekre sammen et såkalt DSI-dokument, som spesielt afrikanske land har hatt som krav for å bli enige om en avtale.

- Da vi leverte dokumentet ble den kinesiske COP15-presidenten veldig glad og vi fikk skryt. Vårt felt er ordentlig komplisert. At vi greide det såpass raskt, skapte en god tone, sier Barth Eide.

NORGES FLOKK: Her prater Espen Barth Eide og hans nærmeste med norsk media via teams torsdag morgen. Fra venstre: Naturforhandler Gaute Voigt-Hanssen, Kari Aasheim og Maria Varteressian. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
NORGES FLOKK: Her prater Espen Barth Eide og hans nærmeste med norsk media via teams torsdag morgen. Fra venstre: Naturforhandler Gaute Voigt-Hanssen, Kari Aasheim og Maria Varteressian. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Dokumentet går ut på at kunnskap om genetiske ressurser i naturen skal deles med alle. Legemiddelfirma og næringsliv som tar i bruk genressurser må betale penger til et fond.

- En liten andel av inntektene fra produktene, som har sitt opphav i genetisk mangfold i fattige land, skal gå tilbake dem gjennom et fond for naturrestaurering, forklarer Barth Eide.

Dyrere hytter

Foreløpig har avtalen den lite tabloide tittelen «Khunming-Montreal global biodiversity framework». Denne håper nok de fleste at kan kortes ned, for eksempel til Khunming-protokollen.

- Jeg tror avtalen vil sette føringer, både hvordan land følger opp, men også for investorer, store selskaper og sånn. Man kan ikke lenger bare være klimavennlig, men også naturpositiv, sier Barth Eide.

For Norges del betyr det at «det kan bli dyrere å bygge hytte, og det blir prissetting for bruk av natur».

- En kan tenke en naturavgift. Men også en restaureringsforpliktelse, som betyr at du må restaurere annen natur om du bygger ned noe annet, sier Barth Eide.

Opp- og nedturer

Sjøl skulle Barth Eide gjerne hatt litt tydeligere 2030-mål i avtalen.

- Å skulle stoppe bortfall av arter er blitt et 2050-mål, som jeg helst ville hatt til 2030. Det sa jeg også i mitt innlegg at burde vært tydeligere, men dette er et kompromiss og Norge har fått gjennomslag for veldig mye av det vi kom her for å gjøre, sier Barth Eide.

Han hadde også ønsket at avtalen spesifiserte 30 prosent vern både i hav og på land.

- Men det ble borte i løpet av natta. Nå er det 30 prosent vern av alt areal, sier han.

Naturavtalen har også konkrete summer for finansiering. 200 milliarder dollar innen 2030 og 20 milliarder dollar på bistand innen 2025. I dag gis rundt ti milliarder årlig.

- Forventningene mine er i hovedsak oppfylt - og litt mer enn det. Blant annet når det gjelder restaureringsforpliktelsene av natur, som er sterkere enn forventet og en overraskelse, sier Barth Eide.

Nå har han fått oppfylt ønsket han dro ned til Montreal om å gjennomføre: Å gi klodens natur og arter en julegave i en bra naturavtale.

Det er det verdt å ta en svingom for.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer