- Fantastisk politiarbeid!

Politiet får kjempeskussmål fra sine kritikere for etterforskningen av Baneheia-drapene. - Et lærestykke og et eksempel til etterfølgelse, sier Leif A. Lier og Frode Sulland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Begge har stilt seg svært kritisk til politiets arbeid i andre kriminalsaker. Sulland har påpekt enøydhet i Niklas-saken og Orderud-saken. Lier har påpekt manglende sentrale vitneavhør som kan være avgjørende i Birgitte Tengs-saken.

- Ikke minst derfor er det en gledens dag når man ser at dyktig og nitid politietterforskning førte fram i Kristiansand, påpeker privatetterforsker Leif A. Lier, som i en årrekke hadde sentrale oppgaver i Kripos og Oslo-politiet.

Sto imot

Forsvarsadvokat Frode Sulland opplyser at han fryktet pågripelser på tynt grunnlag i startfasen.

- Det var naturlig nok et massivt press fra lokalmiljøet for å finne gjerningsmannen. Politiet har hatt de pågrepne i søkelyset, men har åpenbart jobbet videre tålmodig og systematisk. At de sto imot presset, er prisverdig og et eksempel til etterfølgelse. Det er all mulig grunn til å berømme politiet for den innsatsen som er gjort i nært samarbeid med rettsmedisinerne, sier Sulland.

Og legger til:

- Politiet har bestått prøven. Nå er det opp til pressen å gjøre det samme.

Marerittet

Leif A. Lier minner om hvilken vanskelig sak Kristiansand-politiet og Kripos sto overfor da de to småjentene ble funnet søndag 21. mai.

- På mange måter selve marerittet: Et offentlig sted med masse folk i området. Men etterforskerne har ikke latt seg stresse. De har sjekket og sjekket. Snakket med alle mulige vitner. Den nye verdenen gjennom DNA ga det avgjørende beviset. Men jeg tror politiet også hadde oppklart saken uten DNA-teknologien. Når det er to gjerningsmenn, viser det seg alltid at de har vanskelig for å holde tett i lengden, mener Lier.

Roser Pedersen

Han er også full av lovord for hvordan kriminalsjef Arne Pedersen har opptrådt.

- Hele veien meget balansert i sin informasjon. Han sa aldri for mye og trakk aldri forhastede slutninger, som kunne sperret for løsningen, sier Leif A. Lier.