Får åtte sekker sement når de dør

MONROVIA (Dagbladet): Åtte sementsekker når de dør. Det er Scancems siste gave til arbeiderne ved fabrikken i det krigsherjede vestafrikanske landet Liberia. Lønna arbeiderne får for å ødelegge liv og helse, rekker verken til hus eller mat. Dette er baksiden av det lønnsomme sementeventyret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samuel forsøker å klø sementstøvet ut av øynene, myser i den sterke sola og lemper sekk etter sekk fra samlebåndet og ned på et vrak av en lastebil. Ryggen og skuldrene verker, 50 kilo er tungt i 35 varmegrader. En sår hoste tvinger ham til å stoppe opp av og til, men han biter tennene sammen og fortsetter.

- Støv er ikke noe problem her på fabrikken, sier inderen Pramod Gemawat, som er økonomisjef ved Cemtec. Et grått lag på skrivebordet hans forteller det motsatte.

- Vi har få helseproblemer og arbeidsulykker. Alle de ansatte får gratis helsesjekk en gang i året, og er stort sett i fin form, understreker han.

Hoster blod

- Vi hoster og hoster. En hostet blod og døde, men det nytter ikke å klage. Legen sier vi er friske. De jobber for Cemenco, ikke for oss, sier en av arbeiderne til Dagbladet.
Andre forteller den samme historien; om verkende rygger og skuldrer, øyne som ødelegges av sementstøv, hoste som aldri slipper taket, hud som klør og klør.

- Før fikk vi i det minste melk til å skylle ned støvet med, men ikke engang det får vi lenger, sier en arbeider.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1990 hadde produksjonsarbeiderne på fabrikken om lag 1750 kroner i måneden, i dag viser lønnsslippene ned mot 175 kroner før skatt.

Prisene har samtidig skutt i været som følge av krigen, og så å si alle arbeiderne tvinges til å ta opp lån hos fabrikkledelsen og private lånehaier for å fø seg selv og familien.

- Skytingen har sluttet, men ikke krigen for å overleve. Jeg kan ikke engang kjøpe en sekk ris for månedslønna, sier en arbeider.

Usikkerhet

Pramod Gemawat medgir at reallønna til arbeiderne har gått kraftig ned, men skylder på krigen og usikkerheten for fabrikken.

- Og vi betaler dem også flere hundre kroner i måneden i krisegodtgjørelse, understreker han. Det er en gave arbeiderne er livredde for å miste, ettersom krigen i landet er over.

- Vi har som prinsipp at vi skal forsøke å være lønnsledende i de land vi driver. Ledelsen ved Cemenco har rapportert at arbeiderne får så de klarer seg, sier Finn Arnoldsen ved Scancem Internationals hovedkontor i Oslo.