Far ba 6-åring drepe mor

Barnefaren har diagnosen schizofreni og er tidvis under medisinsk behandling. I flere år har mor og sønn blitt terrorisert og mishandlet av 40-åringen, som har truet med å drepe begge to.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter år i frykt orker ikke den 43 år gamle kvinnen mer. Hun roper om hjelp, men føler at hun ikke blir tatt på alvor av det medisinske apparatet som skal behandle mannen - en mann som har terrorisert henne og sønnen i vel ti år.

I 1990 fikk kvinnen en sønn med mannen. Etter det har livet hennes vært et mareritt. Hun har aldri bodd sammen med barnefaren.

- Skulle drepe meg

- Han har diagnosen schizofreni. Når han er innlagt på psykiatrisk og er under behandling, er det ingen problemer. Først når psykiaterne skriver ham ut fra institusjonen, og ingen passer på at han får de nødvendige tablettene, går det galt. Da lever vi i frykt, sier hun.

Både barnevernet i bydelen kvinnen og gutten bor i, og advokat Petter Sørensen bekrefter kvinnens historie.

- Hva som har vært verst, vet jeg ikke. Men kanskje var det da han plutselig kom på døra og snakket med sønnen min. Da hadde han kjøpt en stor bowiekniv og en finlandshette. Han instruerte sønnen min hvordan han (som da var seks år gammel, red.anm.) skulle drepe meg, forteller kvinnen.

- Jeg ble paralysert. Først tok jeg kniven og finlandshetta fra sønnen min. Da jeg spurte ham hvorfor han hadde fått kniven og hva han skulle bruke den til, svarte han:

- Pappa sa at jeg skulle stå opp tidlig om morgen og trekke hetta over hodet og stikke kniven i deg, mens du lå og sov. Da ville de «onde åndene» forsvinne, forteller kvinnen at den lille sønnen forklarte.

Terrorisert

Bare noen uker etter fødselen oppdaget Oslo-kvinnen at noe alvorlig var galt med mannen som var far til sønnen hennes.

- Han kom og besøkte oss. Det begynte med rare spørsmål. Samtidig skulle han plutselig undersøke både meg og leiligheten vi bodde i.

Hun har gjennom barnefaren fått beskjed om at familien hans mener at sønnen hennes er urein, siden han (barnefaren) har fått barn med henne - en norsk kvinne.

- Vi er i en fortvilet situasjon. Det eneste jeg ber om, er at vi kan få leve et liv som vanlige mennesker. At sønnen min kan få lov til å få en normal og trygg oppvekst. Jeg synes ikke at jeg er kravstor, sier kvinnen.

Gjennom hele nittitallet og fram til i dag har hun og sønnen levd i konstant frykt.

«Onde ånder»

- Vi har fått juling. Jeg er blitt skamslått. Sønnen min har blitt angrepet. En gang faren uventet kom på besøk, tok han kvelertak og ristet gutten til han spydde.

Stille og uten fakter forteller hun en rystende beretning om vold, trusler og terror. Et liv i usikkerhet.

Etter det første overfallet hjemme i kvinnens leilighet ble mannen pågrepet av politiet og deretter innlagt for psykiatrisk behandling.

- Først to uker etter overfallet våget jeg å reise hjem til leiligheten. Da hadde en lege fra sykehuset hengt opp en lapp på døra, hvor han ba meg ta kontakt. Legen kunne fortelle at mannen jeg har et barn med, hadde diagnosen schizofreni. Det er faktisk eneste gang jeg har fått vite noe, sier hun stille.

Anmeldt

Likevel gikk det ikke mange ukene før mannen banket på.

- Da hadde han smurt seg inn med maling i ansiktet. Han så ut som en indianerhøvding på krigsstien. Han hadde med seg «hellig vann», som han skulle bruke til å drive bort de «onde åndene».

Flere ganger har kvinnen i desperasjon ringt politiet.

- Når politiet endelig har kommet, har han på et øyeblikk forandret personlighet. En gang har jeg anmeldt ham. Da hadde han gått fullstendig amok. Sønnen min ble mishandlet og jeg ble slått.

Overfor Dagbladet understreker kvinnen at hun ønsker at mannen skal få hjelp.

- Det fortvilte er at han er syk. Flere ganger har han blitt lagt inn på lukket avdeling. Når han får medisiner og hjelp, går det bra. Men ikke når han blir skrevet ut.

- Når ingen passer på ham, slutter han å ta medisinene sine. Da oppsøker han oss. Han truer med å ta livet av oss. I fjor høst løp han etter sønnen vår på gata og skulle ta ham. Sønnen min var da sammen med to kamerater. Først da de flyktet inn i en storkiosk, og voksne folk kom til, klarte de å komme seg i sikkerhet, sier kvinnen.

Bare barnevernet

Ved siden av advokat Petter Sørensen, oppfatter hun at det bare er barnevernet i bydelen som har forsøkt å hjelpe henne og sønnen.

- Jeg har møtt leger. Spesialister i psykiatri. De møter meg med en mur av taushet. De forstår ikke at vi er fortvilte og redde. Problemet er at de ikke skjønner at vi lever i en tilstand av konstant frykt.

Kvinnen forsøker tappert å holde tårene tilbake, hun knytter hendene sammen før hun trekker pusten og sier:

- Jeg er livredd for at det skal gå virkelig galt. Får han ikke hjelp, våger jeg ikke å tenke på hva som kan skje, sier kvinnen.

LEVER I FRYKT: Siden 1990 har kvinnen (med ryggen til) og hennes nå 11 år gamle sønn levd i konstant frykt. - Faren til barnet mitt er alvorlig syk. Ingen gjør noe for å hjelpe ham. Etter bare noen dager på sykehuset blir han skrevet ut. Da går det noen uker, og så skal han drepe oss igjen, sier den fortvilete kvinnen. Nå har hun søkt hjelp hos advokat Petter Sørensen.