- Får det ikke til i Kosovo

- Vi prøver å gjøre noe, men vi får det ikke til. Slik karakteriserer utenriksminister og OSSE-formann Knut Vollebæk situasjonen i Kosovo. Verken OSSE, NATO eller FN har maktet å forhindre at provinsen renses for serbere. Vollebæk håper serberne vil komme tilbake.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Så langt har nærmere 180000 serbere flyktet hals over hode fra Kosovo. Noen i frykt. Noen er drevet ut. Denne etniske rensingen skjer mens NATO, som gikk til krig for å stanse den etniske rensingen mot kosovoalbanerne, har kontrollen i provinsen.

- Hvorfor var ikke NATO bedre forberedt?

- Jeg vil ikke si vi ikke var forberedt. Vi prøver å gjøre noe, men vi får det ikke til. Det er mange aktører. I stedet for at det blir det største felles mål, så blir det det minste felles multiplum. Den etniske rensingen som nå skjer er ikke villet, og vår utfordring er å skape så trygge forhold at de menneskene som har dratt til Serbia og som nok har det relativt skrekkelig, vil komme tilbake.

Nederlag

- I et nyttårsintervju sa du at det norske OSSE-formannskapets og din egen suksess ville bli målt ut fra hva som skjedde i Kosovo. Har du mislyktes?

- Det at observatørene måtte trekke seg ut, var et nederlag for OSSE og for meg personlig. Men vi har ikke mislyktes totalt. Hvis vi ikke prøver å løse Kosovo-problemet, vil det være fritt fram for grupper og krefter i en rekke områder hvor OSSE har ansvar. Det vil bli et spørsmål i Sentral-Asia og Kaukasus at «hvis ikke de kan jobbe med Kosovo som er i deres nærområde, hvordan i all verden kan de ta seg av ting som skjer her?».

- Da du tok over formannskapet, ble OSSE gitt et hovedansvar for situasjonen i Kosovo. Nå er OSSE underlagt FN. Er OSSE svekket på den europeiske sikkerhetspolitiske arenaen i kjølvannet av Kosovo-krigen?

- Det er veldig bra at vi har fått et overordnet FN-engasjement i Kosovo. Selve den overordnede paraplyen er FN, mens OSSE, EU, UNHCR, hva det måtte være, er byggesteiner. Utfordringen er å få dette til å fungere. Dette er ikke gitt, verken institusjonsmessig eller personmessig.

Raskere reaksjon

- Betyr det at OSSE tok seg vann over hodet i Rambouillet-avtalen, der OSSE var tiltenkt blant annet politioppgavene i Kosovo?

- Det er et problem at politistyrken ikke er på plass. Vi var klare til å ta politioppgavene. Jeg skal ikke si i dag at vi kunne vært så mye raskere på plass, men vårt system er annerledes enn FNs. Vi hadde sluppet å ta noen runder som FN må ta.

- Så i OSSE ville det vært færre prosedyrer før politistyrken kunne vært på plass?

- Ja. Vi hadde jo kommet langt med planene for politi. Men fra norsk side skal vi være forsiktige med den store kritikken i og med at vi selv ikke har greid å stille opp. Når jeg rødmer, ser ned og sier jeg er flau fordi vi ikke stiller opp mer, sier en del av mine utenriksministerkolleger: «Ta det med ro, vi er ikke noe bedre vi heller.» Det er fattigmanns trøst.

Penguin-raketter

- Hva er forskjellen mellom albanernes situasjon i Kosovo før krigen og kurdernes situasjon i Tyrkia?

- Likhetspunktet er at jeg ikke ønsker et uavhengig Kosovo og jeg ønsker heller ikke et Kurdistan. Det er galt prinsipielt og politisk risikofylt hvis vi skal lage etniske stater. Det betyr ikke at vi er fornøyde med situasjonen slik den er i Tyrkia. Med Tyrkia er det mulig å føre en dialog. Det viste seg at det ikke var mulig med Milosevic.

- Hva er din holdning til salg av Penguin-raketter til Tyrkia?

- Siden saken er til behandling, har jeg ikke lyst til å gå nærmere inn på den, men det er jo allerede fra statsministerens side uttrykt skepsis til salg.

- Deler du den skepsisen?

- Statsministerens syn er relativt tungtveiende i regjeringen.

Mot fri abort

- Hva er egentlig forskjellen på den utenrikspolitikken som du fører og den politikken som Jagland-regjeringen førte?

- Det er ikke stor forskjell, men mer snakk om nyanser. Det er jeg veldig glad for. Norges styrke er at vi har en utenrikspolitikk som oppfattes som fast.

- Gro Harlem Brundtland gjorde kampen for fri abort til en viktig sak i utenrikspolitikken...

- Jeg vil jo ikke si at akkurat det er min viktigste kampsak...

- ... men har du gjort noe for å videreføre den politikken?

- Regjeringen, eller la meg snakke som meg selv: Jeg synes abort er et vanskelig spørsmål, og er meget restriktiv når det gjelder fri abort.

- I utenrikspolitikken er abort et viktig spørsmål i forbindelse med kvinners helse og i arbeidet for familieplanlegging. Hvilken politikk står du for her?

- Jeg, Knut Vollebæk, mener at i befolkningssammenheng er det en rekke andre tiltak som kan settes i verk, for eksempel bedre tilgang til prevensjon. Jeg synes ikke fri abort er veien å gå, og vil redusere antallet aborter.

Maktesløs

- Denne regjeringen har flagget verdiene i utenrikspolitikken høyt. Har du noen gang kalt den amerikanske ambassadøren inn på teppet for å ta opp de folkerettsstridige bombetoktene mot Irak?

- Nei, det har vi ikke gjort. Men jeg har påpekt spørsmålet om dødsstraff. Det er jo også noe som går på verdier. Den humanitære situasjonen i Irak er et problem. Det vi ser er at sanksjonsregimet ikke er så galt, men antakeligvis av politiske grunner ønsker ikke Saddam Hussein å utnytte de mulighetene som ligger der.

- Hva med bombeangrepene? Det drepes jo mennesker i Irak hver uke?

- Jo, det er et problem, men jeg synes igjen at vi ikke må bli helt historieløse. Flyforbudssonen kom til fordi det var angrep mot sivilbefolkningen i Irak. Men det er et problem. Det vi så i forhold til Milosevic er at verdenssamfunnet ofte står maktesløst overfor despoter som overhodet ikke er villige til å samarbeide med det internasjonale samfunn.

Grenser for verdier

- Med Irak som eksempel, i hvilken grad kan du som norsk utenriksminister på bakgrunn av dine verdier, handle på tvers av interessene til stormakter som USA og Storbritannia?

- Det går en grense for hvor langt vi kan gå i å ta avstand fra USA som er vår nærmeste allierte. Men samtidig er det den fordelen med USA at det er et demokrati, og at de er villige til å gå inn i en politisk dialog. Når det gjelder en del spørsmål i Kosovo-konflikten, er det klart at jeg og Madeleine Albright ikke er helt enige.

- Kan du nevne noen eksempler hvor du og Albright har hatt ulike syn?

- Jeg vil ikke gå inn på konkrete saker, men jeg kan si at europeernes forhold til Balkan er noe annerledes enn amerikanernes. Skal vi få stabilitet i Europa, må vi få Serbia inn i den europeiske familie. Amerikanerne kanskje har et mer prinsipielt syn på problemstillingene.

- Dere utnevnte tidligere en ambassadør til Beograd. Hva var det som fikk dere til å la være å sende ambassadøren?

- Vi var i den situasjonen at vi hadde skiftet ambassadør i denne perioden og skulle sende en ny ambassadør. I mellomtida ble Milosevic anklaget for krigsforbrytelser. Personlig synes jeg det er svært vanskelig å be Hans Majestet Kongen om å skrive et kjære-gode-venn-brev til president Milosevic, og si at her sender jeg, gode broder, en ny ambassadør som skal videreutvikle de allerede gode forbindelser mellom våre to land. Det kaller jeg hykleri, jeg.

Kristne verdier

- Er de verdiene dere legger i utenrikspolitikken ensbetydende med kristne verdier?

- Ikke nødvendigvis, men verdiene vi har i Norge i dag, er jo på mange måter kristent inspirert. Det som er interessant, er at den type tankegods er akseptert som universell. I FNs menneskerettigheter er det mye som ligger til bunn for et kristent menneskesyn og som man fra FNs side presenterer overfor alle land, enten de er muslimske, hinduistiske, buddhistiske eller hva det måtte være. Menneskesynet er det viktige i utenrikspolitikken. Utenrikspolitikk handler om mennesker.

«Det at observatørene måtte trekke seg ut, var

et nederlag for OSSE

og for meg

personlig.» «Jeg kan si at europeernes forhold til Balkan er noe annerledes enn amerikanernes.» «Det går en grense for hvor langt vi kan gå i å ta avstand fra USA, som er vår nærmeste allierte.»

<B>NEDERLAG: </B>- OSSE har lidd nederlag i Kosovo, men ikke mislyktes totalt, mener utenriksminister Knut Vollebæk.