Får ikke hemmelige Munch-dokumenter

Forsvarerne i Munch-saken får ikke se dokumentene som omhandler hvordan bildene kom til rette.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarerne i Munch-saken får ikke se dokumentene som omhandler hvordan bildene «Skrik» og «Madonna» kom til rette. Det bestemte Høyesteretts kjæremålsutvalg tirsdag.

Kjæremålsutvalget stadfester dommen fra Borgarting lagmannsrett om å nekte innsyn i de hemmelige Munch-dokumentene. Den fastslår at personer som har vært involvert i operasjonen med å skaffe maleriene «Skrik» og «Madonna» tilbake kan komme i alvorlig fare hvis informasjonen i de hemmelige dokumentene kommer ut.

Kjennelsen er basert på straffeprosesslovens paragraf 242a, som gir adgang til å holde dokumenter hemmelig hvis innsyn innebærer fare for «en alvorlig forbrytelse mot noens liv, helse eller frihet».

Navngir informant

I dokumentene blir en av politiets informanter navngitt. Personen har bidratt aktivt til å hjelpe politiet med å skaffe bildene tilbake.

– Men ut over dette inneholder de ikke opplysninger om forhold som kan tenkes å ha interesse for den som ønsker å vite mer, verken om personer knyttet til saken eller det nærmere hendelsesforløp, heter det seg i kjennelsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg.

Utvalget påpeker dessuten at dokumentene inneholder opplysninger som «vanskelig kan ses å kunne få noen betydning for forsvaret av siktede hva gjelder spørsmålet om de er skyldige eller ikke».

– Utvalget har også vanskelig for å se at opplysningene kan bidra til at det ved en eventuell straffeutmåling kan bli idømt lavere straff, skriver utvalget.

Medhold til aktor

Kjennelsen er i tråd med påstanden fra påtalemyndigheten, som hele veien har ønsket å holde dokumentene hemmelig. Dokumentene kommer ikke til å bli ført som bevis, og er ikke relevante for de tiltalte for ranet av Munch-maleriene, ifølge aktoratet.

Forsvarerne viser til at flere rettsinstanser har konkludert med at dokumentene er vesentlige for forsvaret. De mener dokumentene kan avsløre eventuelle bakmenn, oppdragsgivere og organisatorer.

(NTB)