ENORME SKADER: I fjor sommer ble bygda Utvik i Sogn og Fjordane rammet av flom, etter enorme nedbørsmengder på kort tid. På grunn av klimaenringene forventes det mer av denne typen ekstremnedbør i framtida. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NTB scanpix
ENORME SKADER: I fjor sommer ble bygda Utvik i Sogn og Fjordane rammet av flom, etter enorme nedbørsmengder på kort tid. På grunn av klimaenringene forventes det mer av denne typen ekstremnedbør i framtida. Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NTB scanpixVis mer

Får ikke mer penger til flomsikring

«Flaut» og «en skam», tordner MDG.

(Dagbladet): Stortinget ber i dag regjeringen gjennomgå regelverket for hvordan fylkeskommuner blir kompensert ved flom, ras og naturskade.

De ber også om at staten bør vurdere å ta et større økonomisk ansvar når naturskader rammer fylkeskommuner uforholdsmessig hardt, og at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viderefører arbeidet med å kartlegge flom- og skredutsatte områder.

Et forslag fra Senterpartiet (Sp) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) som derimot ikke gikk gjennom da saken ble behandlet i energi- og miljøkomiteen, var å bevilge minst 200 millioner kroner mer årlig over en tiårsperiode, til sikring mot flom og skred.

Dette er en bevilgning NVE selv har sagt de har behov for.

Mer nedbør, mer flom

– Det er rett og slett en skam at stortingsflertallet ikke er villige til å forplikte til å gi mer penger til sikringstiltak mot flom og skred, sier MDGs Per Espen Stoknes til Dagbladet.

– Det ville gitt folk trygghet, og være rimeligere enn å erstatte når krisen først har skjedd.

Ifølge tall fra NVE ble deres bevilgninger til fysisk flom- og skredsikring, kuttet fra 296 millioner i 2017, til 250 millioner i år.

På grunn av klimaendringene forventes det at store deler av Norge vil bli utsatt for mer flom og skred, som følge av mer, og mer intenst, nedbør.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Milliardbehov

Dagbladet skrev seinest i dag om at NVE mener det trengs oppgraderinger av flomsikringene langs Glomma i Hedmark, til flere titalls millioner kroner.

NVEs totale liste over sikringstiltak de mener det er behov for, har i skrivende stund en anslått kostnad på 2,5 milliarder kroner.

– MDG og SP er de eneste som går inn for konkrete økonomiske forpliktelser om økte bevilgninger, til tross for at anbefalingene fra kommuner og fagmyndigheter er klokkeklare. Det er flaut, sier Stoknes.

Stoknes mener vedtakene som ble gjort i dag, blant annet om at NVE skal videreføre kartleggingsarbeidet, peker i riktig retning, men etterlyser forpliktelser til å gi mer penger.

– Det vil bare bli mer ekstremvær framover, og nå er vi ironisk nok nødt til å sikre landet vårt mot konsekvensene av vår egen oljeavhengighet, sier Stoknes.

Søviknes: – Bevilgningene har økt

På talerstolen på Stortinget i dag, tok også olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opp at vi må være forberedt på mer ekstremvær.

– I 2018 er det satt av 354 millioner til forebygging av flom og skredskader over NVEs budsjett. Samla sett har bevilgningene til forebygging økt under denne regjeringa. Delvis på grunn av tiltakspakkene etter oljeprisfallet, og delvis basert på budsjettforlik her i Stortinget, seinest i desember, sa Søviknes.

Søviknes' tall på 354 millioner inkluderer i tillegg til fysisk sikring mot flom og skred, blant annet kartlegging, overvåkning og investering i nye målestasjoner.

OVERSVØMT: Høsten 2017 sto Sørlandet for tur. Her fra bedehuset på Drangsholt, mellom Kristiansand og Birkeland. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
OVERSVØMT: Høsten 2017 sto Sørlandet for tur. Her fra bedehuset på Drangsholt, mellom Kristiansand og Birkeland. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Vis mer

Anne Britt Leifseth, direktør for skred og vassdrag i NVE, er sier deres liste over sikringstiltak på 2,5 milliarder er en minimumsoversikt.

– Vi har bedt om en årlig økning på 200 millioner, og det er penger som ville kommet godt med, sier hun.

– Vil ta lang tid

– Vi forventer at det vil bli mer nedbør i framtida. Vi vil få mer intense sommerbyger og mer regnflom. Når vi har et klima som utfordrer samfunnet, vil behovene for flom- og skredsikring øke.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Leifseth, vil det være bedre å forebygge enn å måtte gjenoppbygge etter skader.

Ifølge Leifseth er det vanskelig å anslå når alle tiltakene de nå ser behov for vil kunne bli gjennomført.

– Med den takten som er nå vil det ta lang tid, og mens vi venter så kan det jo hende vi blir møtt med kriser, og må løpe etter når skaden er skjedd. Og mindre ressurser vil forsinke en forebyggende tilnærming.

– Men vi fikk en ekstrabevilgning på 100 millioner i budsjettforhandlingene, og det er vi fornøyd med.