Får ikke penger til BSE-forskning

Mens resten av verden satser store beløp på forskning rundt kugalskap, står norske forskermiljø i fare for å miste den lille støtten de har mottatt de siste åra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi skal teste storfe for flere hundre millioner kroner for å øke tilliten til storfekjøtt, men vi skal ikke betale for forskning. Det er et stort paradoks, sier professor og prorektor ved Norges veterinærhøgskole, Thor Landsverk, til Dagbladet.

Trusselen fra kugalskap (BSE) eller andre prionsykdommer (proteiner i menneskers og dyrs hjernevev) er ikke engang omtalt i handlingsplanen fra Norges forskningsråd.

- Dersom kranene nå stenges og vi ikke får fortsette den viktige prionforskningen her i landet, vil det være ytterst uheldig. Vi har fortsatt skrapesyke i Norge, og kugalskapen brer seg i Europa. Et moderne samfunn må ha høy kompetanse på en slik sykdomsgruppe, sier Landsverk.

Han minner om at det eksisterer en frykt for en BSE-epidemi av aids-omfang.

Og selv om BSE ikke får det omfanget, er det likevel ingen grunn til å undervurdere alvoret.

- Vi står i den situasjon at det industrielle landbruket kan bringe prioner inn i mennesker og forårsake sykdommer. Dette angår det moderne mennesket direkte, sier Landsverk.