Far jernhånd

Søndag gjenvelger Hviterusslands 10 millioner innbyggere Aleksandr Lukasjenko som president. Så styrer han da også alt fra TV, parlament, næringsliv og sikkerhetsstyrker til aviskiosker, tenk til og med det!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Aleksandr Lukasjenko liker å bli kalt Batka - Far - av sine undersåtter. Det er en snedig nøyanseforskjell fra Batjuska - Lille far - det russerne i gamle dager kalte sine allmektige tsarer av Guds nåde. Men mens Batjushka var ufeilbarlig, en som de fattige kunne komme til med sine klager, så var Batka mer en kosakkisk røverhøvding, en øverste militær leder av de autoritære kosakksamfunnene som fantes - og finnes - i Russlands utkanter. Men Batka kan også bety en bandeleder, en patriark i underverdenen. Han var uansett en man adlød, enten man likte det eller ikke. Og skal vi tro at Lukasjenkos valg av kallenavn er tilfeldig? Ikke det, nei.

DET ER NOE endeløst trist over Lukasjenkos Hviterussland. I dette geografiske hjertet av Europa har den tidligere gårdsbestyrer Lukasjenko - han var direktør av et kollektivbruk i sovjet-tida - slått seg opp som Europas siste diktator. Han styrer med jernhånd, og har satt seg det absurde mål å bygge opp et lite Sovjetunionen i miniatyr. Her, ved grensa til EU-landene Litauen og Polen, med Ukraina i sør, og et tross alt økonomisk blomstrende Russland i øst, har Lukasjenko satt foten ned. Og bestemt at her skal minst mulig forandres. Og skal noe forandres, så får vi heller gå tilbake til fortida, og kalle sjefen for Batka.

SOM I SOVJETTIDA fører diktaturet til absurde og komiske kompromisser. Et av dem er utvilsomt forbudet mot å selge aviser i aviskiosker. Noen få aviser som er kritiske til Lukasjenkos regime, er ennå ikke stengt av regjeringen. Man har altså i stedet bestemt at avisene ikke er tillatt solgt i de statskontrollerte aviskioskene. For her er det ingen som rører det frie ord. Se, kritiske aviser får komme ut, og opposisjonen har sine talerør. De når bare ikke ut til folket. Så her sitter da redaktører og redaksjon i nattetimene og pakker aviser i konvolutter, for i stedet å sende dem til noen få abonnenter. Som sikkerhetspolitiet har fullstendig oversikt over.

MEN VIRKELIGHETEN er for alvorlig til å avfeies med å være absurd. I Hviterussland heter det hemmelige politiet fortsatt KGB, som det gjorde i sovjettida. De oppfører seg da også omtrent som de gjorde i sovjettida. Folk som demonstrerer mot regimet kastes i fengsel, avistegnere som tegner Lukasjenko med en ufordelaktig strek lider samme skjebne, tenk det Graff. En populær sanger - Lyavon Volski - får ikke lenger opptre, verken i klubber eller utekonserter, blant annet fordi han synger om «sola som aldri vil stige mot himmelen i dette landet». De siste dagens har det gått en arrestasjonsbølge av opposisjonelle over landet

FØR NYTTÅR fikk Lukasjenko vedtatt en lov som gjør det straffbart for hviterussere å snakke nedsettende om staten eller regimet til også utenlandske medier. Og Lukasjenko nekter å tillate uavhengig gransking av fire opposisjonelle som har forsvunnet, til tross for sterke oppfordringer om dette fra blant annet EU. Lukasjenko har skrevet om grunnloven for å kunne stille til valg i en tredje periode, mandag, og han kaller sin hovedutfordrer Aleksandr Milinkevitsj for henholdsvis «dritt» og «imbesill», forøvrig omtrent som en kosakkhøvding kunne gjøre.

NÅ ER DET ingen som tviler på hva valgresultatet vil være på søndag. Det vil vise en klar seier for Lukasjenko. En uavhengig meningsmåling gjort av forskere under Oleg Manajevs ledelse viser at Lukasjenko ligger an til å få 59 prosent av stemmene, mens hovedutfordreren Milinkevitsj ligger an til å få 17. En statskontrollert meningsmåler gir Lukasjenko 78 prosent. Ingen ting å frykte - altså - for presidenten, hvis ikke noe uventet skjer. Men til tross for det er det opposisjonens oppfatning at regjeringen har forberedt et storstilt valgfusk. For i Hviterussland vet alle at det var akkurat det som var påskuddet for revolusjonene i Ukraina for litt over et år siden, og i Georgia for litt over to. Forskjellen ser ut til å bli at der var det opposisjonen som virkelig vant.

OG DET ER DET spenningen knytter seg til. Hva skjer når opposisjonen går ut i gatene etter et valg som sannsynligvis vil være forfalsket, men som Lukasjenko likevel hadde vunnet lett uten å forfalske stemmesedler, for det er tilstrekkelig å dominere mediene og parlamentet. Milinkevitsj har oppfordret sine tilhengere til fredelige demonstrasjoner hvis det er opplagt stemmerigging på søndag. Dette har fått KGB-sjefen Stepan Sukhorenko til å love at det vil bli slått hardt ned på alle ulovligheter, og han har advart om kuppforsøk og uroligheter. Og politisjefen har sagt at ingen demonstrasjoner vil bli tillatt på valgdagen. Så er det bare å vente.