KRITISERES: Fagfolk reagerer på myndighetenes worst-case-scenario. Under en pressekonferanse med overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt (t.v.), helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (midten) og helseminister Bjarne Håkon Hanssen (t.h.) ble det skissert at 1,2 millioner nordmenn kunne bli smittet og 13 000 dø dersom en pandemi som Spanskesyken brøt ut. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX
KRITISERES: Fagfolk reagerer på myndighetenes worst-case-scenario. Under en pressekonferanse med overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt (t.v.), helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (midten) og helseminister Bjarne Håkon Hanssen (t.h.) ble det skissert at 1,2 millioner nordmenn kunne bli smittet og 13 000 dø dersom en pandemi som Spanskesyken brøt ut. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIXVis mer

Får kritikk for skrekktall med 13 000 døde

Fagfolk reagerer på norske pandemi-spådommer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Helsemyndighetenes utsagn om antallet mulige dødstall som følge av svineinfluensa vekker undring hos fagfolk med kunnskap om medisinsk historie.

Helsedirektoratet regner i verste fall med opptil 13.000 dødsfall og 1,2 millioner influensasyke mennesker i Norge dersom en pandemi skulle bryte ut, ble det opplyst da helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) og helsedirektør Bjørn-Inge Larsen mandag holdt pressekonferanse om svineinfluensaen.

- Jeg stusset virkelig over at de går ut med slike tall. Jeg stiller meg spørrende til disse tallene, sier professor Aina Schiøtz til NTB. Hun er professor i medisinsk historie ved Seksjon for sosialmedisin ved Universitetet i Bergen.

Spanskesyken

Tallene som ble nevnt, har sin bakgrunn i en doktoravhandling som befolkningshistorikeren Svenn-Erik Mamelund - nå ansatt som forsker ved Folkehelseinstituttet - har skrevet om spanskesyken. Disse tallene er også referert i «Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa», utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet i 2006.

Aina Schiøtz sier at det «virker ganske spesielt» å trekke paralleller mellom spanskesyken som rammet Norge i 1918-1919, og årets utbrudd av svineinfluensa med utgangspunkt i Mexico.

- Konteksten er så forskjellig. Beredskapen i dag er mye bedre. Den gang var det smått med helsepersonell. Helsevesenet da og nå er ikke sammenlignbart. Dessuten vet vi nå mye mer om smittespredning. Vi har fått medisiner, og allmenntilstanden i befolkningen er vesentlig forbedret, sier Schiøtz.

Hun peker på at spanskesyken ble forsøkt helbredet med konjakk.

Motstandskraft

Professor i sosialmedisin John Gunnar Mæland - også han ved Universitetet i Bergen - setter spørsmålstegn ved motivet for å gå ut med slike tall.

- Sannsynligheten taler vel for at det blir atskillig mindre dramatisk, sier Mæland til NTB.

Han mener det blir «veldig spekulativt» å forsøke å tallfeste antall sykdomstilfeller og antall dødsfall dersom Norge rammes av en pandemi av svineinfluensa.

REDDE: Befolkningen i Mexico City frykter smitten som kan ha krevd over 150 menneskeliv i landet. En rekke bruker ansiktsmaske i den tro at det vil beskytte mot smitteoverføring. Foto:REUTERS/Eliana Aponte/SCANPIX
REDDE: Befolkningen i Mexico City frykter smitten som kan ha krevd over 150 menneskeliv i landet. En rekke bruker ansiktsmaske i den tro at det vil beskytte mot smitteoverføring. Foto:REUTERS/Eliana Aponte/SCANPIX Vis mer

- Man må vel formode at motstandskraften er ganske annerledes enn i 1918. Det virker nokså søkt å trekke paralleller til spanskesyken, sier Mæland.

Spanskesyken var en influensaepidemi - en pandemi - som herjet over hele verden i 1918-1919. Det er anslått at mellom 50 og 100 millioner mennesker døde. Unge menn ble aller hardest rammet.

Uvanlig pandemi

Svenn-Erik Mamelund har studert historien om pandemier og kjenner til 60-70 mulige pandemier helt tilbake til år 430 før Kristi fødsel. De siste 500 årene har det i gjennomsnitt vært tre-fire pandemier i hvert århundre.

- Ingen har vært så ille som spanskesyken, og ingen har som spanskesyken spesielt rammet unge mennesker, sier Svenn-Erik Mamelund til NTB.

Han mener at svineinfluensaen mer sannsynlig kan bli en pandemi som asiasyken i 1957-1959 og Hong Kong-syken i 1968-1970.


(NTB)

 

SYNDEREN: Svineinfluensaen, forårsaket av et influensa A-virus, truer med en global pandemi. Foto:  AP Photo/Center for Disease Control and Prevention, C. S. Goldsmith and A. Balish/SCANPIX
SYNDEREN: Svineinfluensaen, forårsaket av et influensa A-virus, truer med en global pandemi. Foto: AP Photo/Center for Disease Control and Prevention, C. S. Goldsmith and A. Balish/SCANPIX Vis mer