Får liten glede av Barents-millioner

TROMSØ (Dagbladet): Det har vært mange store ord om grensesprengende samarbeid. Det er brukt hundrevis av millioner kroner. Men resultatene av Barents-samarbeidet er magrere. Den jevne russer som må selge skinnvarer langs veien for å overleve, vet knapt at det eksisterer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barents-politikerne reiste i helga med fly via Oslo og Stockholm for å komme til møtet i Barentsrådet i nabobyen Luleå i Nord-Sverige.

Kritikerne mener reisemåten Norden rundt er typisk for Barents-politikken - pengesløsing, løfterike visjoner og lite handling.

- Det er ikke råflott å bruke de offentlige kommunikasjonsmidler som finnes, sier leder Oddrun Pettersen i Barentssekretariatet i Kirkenes til Dagbladet.

«Mangler styring»

Nylig refset Riksrevisjonen sekretariatet for manglende kontroll og styring av 65 millioner kroner.

Eksstatsråd Pettersen kan ikke vise til det store gjennombruddet for samarbeidet.

- Det er ikke bare å knipse i fingrene og etablere bedrifter på tvers av kulturer, språkbarrierer og ulike lovverk. Men mye er på gang, sier hun. Oddrun Pettersen trekker fram god mellommenneskelig kontakt som en av de største gevinstene av samarbeidet så langt.

Hun forventer temposkifte i samarbeidet når Norge nå igjen overtar formannsvervet.

Også direktør Jon Vea i NHOs internasjonale seksjon har tro på at satsingen omsider kan gi resultater.

- Ingen kunne vite hvilke kjempeproblemer det ville by på å innføre markedsøkonomi i Nordvest-Russland, sier Vea til Dagbladet.
Han håper norsk næringsliv vil akseptere større risiko, og tore å investere i et naboland med enorme ressurser og muligheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Problemet er at Moskva ikke lenger tilfører regionen penger. Skatter og avgifter dreper ethvert initiativ og nærmest fører til en konfiskering av eiendom. Håpet er at bunnen er nådd, sier Vea.

Økende kjøpekraft

Trafikken mellom Norge og Russland har eksplodert. Men fortsatt er grensepasseringen omstendelig og utrygg.
Russiske myndigheter kommer stadig med nye regler som får norske bedriftsledere til å rive seg i håret av fortvilelse. Byråkratiet vokser og truer den optimismen som har preget samhandelen. Stadig flere rike russere legger imidlertid handleturene sine til byene i Nord-Norge. De kjøper de dyreste varene og er blitt de viktigste kundene for en del butikker.

Men det store flertall av innbyggere i Nordvest-Russland knytter ikke noe håp til Luleå-møtet. De er mest bekymret over når og om neste lønning blir utbetalt.