Får livshåp i julegave

Wenche Tåje kjemper mot blodkreft. Nå har alenemora og de tre ungene fått sin viktigste julegave. Rikshospitalet har funnet en person som kan gi henne livreddende beinmarg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORD-TORPA (Dagbladet): Det er ekte juleglede som møter oss når vi ankommer fjellbygda og den blodkreftrammede trebarnsmora Wenche Tåje.

Wenche forteller ivrig om den gledelige nyheten. Hun har senket skuldrene. Hun er lettet. Det synes.

Nylig fikk hun brev fra Rikshospitalet i Oslo om at det er funnet en donor som matcher hennes vevstype. Nå kan livet hennes være reddet.

Hvor i verden personen kommer fra, kjønn og alder får hun ikke vite. Men det aller viktigste vet hun: Dersom donoren passerer en utvidet helsesjekk, er alt klart for beinmargstransplantasjon til våren.

Ungene jubler

Etter ett års leiting blant sju millioner frivillige beinmargsdonorer verden over, kan Wenche Tåje på Nord-Torpa bli frisk.

- Kjæresten, ungene og resten av familien felte gledestårer da nyheten kom. Ungene sier at de har fått den viktigste julegaven. Nå er det bare de vanlige gavene som gjenstår, sier Wenche.

Etter at alenemora sto fram i Dagbladet og fortalte om sin skjebne og sitt inderlige ønske om å få se sine barn på to, fem og åtte år vokse opp, har blodbanker over hele landet fått en strøm av nye givere.

- Jeg er ikke redd for å dø, men vi så gjerne se ungene mine bli store først, sa hun.

Wenche og Dagbladet ble nedringt av folk som vil hjelpe. Hun har fått brev, telefoner og tekstmeldinger.

- Jeg fikk 100 telefoner på to dager. Fortsatt ringer folk. Jeg fikk større tro på ting skulle ordne seg etter alle tilbakemeldingene, sier 27-åringen. Og takker alle.

Tøff kamp

Men til tross for den positive utviklingen tar ikke Wenche helt av.

- Både ungene og jeg går nå inn i en ny fase. En ny forandring der mye ukjent venter oss.

Wenche går nemlig inn i sitt livs tøffeste kamp med måneder i isolat på sykehus uten å få direkte kontakt med ungene. Hun får bare se dem gjennom en glassvegg.

- Jeg regner med å bli så svekket at den følelsesmessige påkjenningen ved å møte ungene kan bli en livstruende belastning. Infeksjonsfaren og faren for blødninger er stor. Derfor tør jeg ikke helt ta gleden på forskudd. Det er nå den virkelige kampen for livet starter, sier hun.

- Men jeg er klar. Har bestemt meg for å gjennomføre transplantasjonen.

Faremomenter

- Var det en vanskelig avgjørelse?

- I valget mellom maks fire års levetid og i hvert fall 30 med ny beinmarg, var det enkelt. Men hodet mitt er fylt av faremomentene rundt inngrepet. Det er ikke sikkert at det går bra. Jeg kan være døden nær når jeg ligger uten beinmarg og hvite blodlegemer.

Kanskje vil den nye beinmargen avvise kroppen min. Infeksjonsfaren, faren for frastøting, bivirkninger, ettervirkninger og tilbakefall. Jeg regner med å måtte betale en pris for livet.

Hjelpeapparat

Midt oppe i juleforberedelsene har hun satt i gang med å organisere et hjelpeapparat for at hverdagen skal bli mest mulig normal for ungene når hun blir innlagt.

- Det blir tøft for alle involverte i den perioden. Ikke minst jenta på to år, som ikke får se meg på lang tid. Hvordan vil hun ta det når jeg kommer hjem, vil hun kjenne meg igjen uten hår og ellers sterkt preget av den tøffe behandlingen, undres Wenche.

«Kan noen redde livet mitt?» - Les Wenches historie i Dagbladet

LIVSGLEDE: - Jeg er lykkelig, men mye ukjent venter både meg og ungene i tida fram til en transplantasjon, sier Wenche Tåje (27). Hun lyser av glede og energi etter gladmeldingen om hun kan få ny beinmarg. Hun har allerede tatt 23 blodprøver for å forberede beinmargstransplantasjon.