LUKRATIV PENSJON: Tidligere konserndirektør og leder for Telenors aktiviteter i sentral- og østeuropa, Jan Edvard Thygesen, har gjennom 40 år hatt en rekke lederstilinger i det det delvis statlig eide teleselskapet. Nå er han direktør i Telenor-deleide Vimpelcom, samtidig som han mottar millionpensjon fra Telenor. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
LUKRATIV PENSJON: Tidligere konserndirektør og leder for Telenors aktiviteter i sentral- og østeuropa, Jan Edvard Thygesen, har gjennom 40 år hatt en rekke lederstilinger i det det delvis statlig eide teleselskapet. Nå er han direktør i Telenor-deleide Vimpelcom, samtidig som han mottar millionpensjon fra Telenor. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIXVis mer

Får millionpensjon fra Telenor - fått ny direktørjobb i Telenor-eid selskap

Telenor-veteran Jan Edvard Thygesen (62) får 17 millioner pensjonskroner de neste ti åra. Samtidig har han fått ny direktørjobb i Telenor-deleide Vimpelcom.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): For halvannen uke siden fylte Telenor-veteran Jan Edvard Thygesen 62 år. 1. januar i fjor forlot han Telenors konsernledelse og stillingen som leder for Telenors virksomheter i Sentral- og Øst-Europa etter over 40 år i det statseide selskapet.

Han inntok direktørstolen i teleselskapet Vimpelcom, der Telenor er inne på eiersida. Siden 2008 har han også representert Telenor i Vimpelcom-styret.

På 62-årsdagen sto Telenor klar med en raus fødselsdagsgave. Da ble nemlig Thygesens pensjonsavtale utløst, som ved siden av direktørlønna i Vimpelcom vil sikre ham over 17 millioner kroner de neste ti åra fra selskapet der staten er største eier.

Deretter vil han hvert år få utbetalt om lag 1,6 millioner kroner i pensjon hvert år. 

Lukrative siste år Avtalen med Telenor sikrer ham 60 prosent av grunnlønna på 2 850 000 de første ti åra. Deretter 58 prosent resten av livet. Thygesens totale lønn og bonus de siste par åra har ligget på i overkant av fem millioner kroner, i tillegg til en drøy million til pensjonsavsetning.

Thygesens opptjente pensjon fikk et betydelig bidrag i 2010, da Telenor bestemte seg for å justere pensjonen til sentrale ledere - bare et år før næringsminister Trond Giske (Ap) kom med nye, strengere retningslinjer for lederlønningene i selskaper der staten har betydelige eierandeler.

Det ble da også bråk da selskapet gjorde endringene, og mest oppmerksomhet fikk Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas: Justeringen ga Baksaas 12,7 millioner kroner.

Thygesen fulgte imidlertid like bak: En lignende justering ga ham en ekstra pensjonsgevinst på 8,6 millioner kroner.

2010 ble derfor et særs godt år. I tillegg til pensjonsjusteringen gjorde lønns- og bonusutbetaling, i tillegg til utløsing av aksjeopsjoner, at Thygesen hadde en samlet godtgjørelse fra Telenor på 17,4 millioner kroner. 13. november året etter sluttet han i sin stilling etter at det ble klart at han fra 1. januar 2012 skulle overta som Vimpelcom-direktør. Han rakk likevel å få med seg ei lønns- og bonusutbetaling på 6,1 millioner kroner, og med andre tillegg satt Thygesen igjen med til sammen 8,9 millioner kroner utbetalt.

- Ingen kommetar I sine årsrapporter oppgir Telenor ledelsens lønns- og pensjonsopplysninger. Thygesens gullpensjon ønsker de imidlertid ikke å kommentere, og viser til at Thygesen ikke lenger er ansatt i selskapet.

- Dermed er hans pensjon gjort om til en fripolise. Da har vi heller ikke rapporteringsplikt lenger, sier pressetalsmann for Telenor-konsernet Dag Melgaard til Dagbladet.

Telenor gikk inn i Vimpelcom tilbake i 1998, og har en økonomisk eierandel på 35,7 prosent. Stemmerettsandelen er imidlertid på 43 prosent. Dagbladet har over en periode forsøkt å komme i kontakt med Thygesen. Via hans sekretær i Vimpelcom er han blitt forelagt Dagbladets utregninger, og i et kort epost-svar gjøres det klart at den tidligere Telenor-toppen ikke ønsker å gi noen kommentar.

- Ikke mulig i dag I 2011 tok næringsminister Trond Giske (Ap) grep om lederlønningene i selskaper der staten er storaksjonær, og innførte nye retningslinjer fra 1. april. Blant annet vil staten at ledere skal ha innskuddspensjon, og at pensjonen skal inngå i den samlede vurderingen av lønnspakken.

Om Telenor-eksempelet Dagbladet har funnet, sier Giske:

- Dette er ikke mulig i dag, etter at vi har strammet inn på reglene.

- Innstrammingene av lederlønn begynte med at vi stadig så gigantiske opsjons- og sluttpakkeordninger. Nå har vi det under kontroll. Det er fullt mulig å lage gode pensjonsordninger, men det skal synliggjøres i fastlønna, sier Giske.

Han understreker at det fortsatt foregår en dragkamp om den underliggende lønnsdannelsen. Ledere i selskapene og konsernene har ofte sterkere lønnsvekst enn andre.

- På sikt vil det ødelegge for kravet om moderat lønnsvekst for ordinære lønnsmottakere, sier næringsministeren.

Å få inn styremedlemmer med vilje til å bremse ledergodtgjørelsene har derfor vært en viktig perspektiv for Giske.

- Ta Telenor, der har vi har store utskiftninger. Det samme i Entra, der det også har vært en sterk lønnsvekst i ledelsen. Jeg er tryggere på at på vi får mer moderat lederlønnsvekst i disse selskapene, sier han.

Denne våren skal nærings- og handelsdepartementet evaluere styrene i de statlige hel- og deleide selskapene, deriblant hvordan de følger opp retningslinjene for lederlønninger som ble innført i april 2011.