Equinor:

Får én milliard til utslippskutt

- Viser at regjeringens klimapolitikk virker, sier statsminister Erna Solberg til Dagbladet.

Jobber for landstrøm: Equinor vil vil jobbe for å koble olje- og gassfeltene Sleipner (bildet) og Troll C til strøm fra land. Nå har de fått tilsagn om over en milliard kroner i støtte til prosjektet. Foto: Nerijus Adomaitis / File Photo / NTB Scanpix
Jobber for landstrøm: Equinor vil vil jobbe for å koble olje- og gassfeltene Sleipner (bildet) og Troll C til strøm fra land. Nå har de fått tilsagn om over en milliard kroner i støtte til prosjektet. Foto: Nerijus Adomaitis / File Photo / NTB ScanpixVis mer

Tre uker etter nyheten om at norske klimagassutslipp økte i 2018, får Equinor nå tilsagn på i overkant av 1,1 milliarder kroner til å elektrifisere olje- og gassfeltene Troll C og Sleipner.

Pengene kommer fra NOx-fondet. Det eies av 15 næringslivsorganisasjoner, og fungerer som et spleiselag i næringslivet for å finansiere kutt i utslipp av den svært miljøskadelige gassen nitrogenoksid (NOx).

Dersom Equinor bestemmer seg for å gjennomføre elektrifiseringen vil det i også gi en betydelig reduksjon i utslippene av CO₂.

Ifølge tall Dagbladet har fått fra Statsministerens kontor vil det gi et årlig kutt på mellom 450 000 og 550 000 tonn CO₂.

Det tilsvarer mellom tre og fire prosent av klimautslippene fra olje- og gassutvinninga på norsk sokkel.

Utslippskuttene skjer ved at plattformene skal drives av strøm fra land, i stedet for strøm fra gassturbiner ute på plattformene.

- Et solid jafs

Statsminister Erna Solberg (H) kaller det «et veldig godt signal» om i hvilken retning Norges utslipp skal, og mener dette viser at regjeringens klimapolitikk fungerer.

- Det gir et solid jafs i utslippene dersom Equinor gjennomfører dette, sier Solberg.

Statsministeren mener årsakene til at det nå kan være mulig å få et temposkifte i store teknologiske omlegginger - som elektrifisering av oljefelt - er en kombinasjon av den norske CO₂-avgiften, og at kvoteprisen i EU har økt kraftig. Dette gjør at selskaper som Equinor må betale mer for utslippene, som igjen gjør det mer lønnsomt å kutt utslipp.

- I tillegg har vi laget disse ordningene, som NOx-fondet og Enova, som er viktige virkemidler for å løfte store prosjekter, sier Statsministeren.

Skei Grande: - Skjer enormt mye

Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande, som la fram nyheten for Dagbladet sammen med statsministeren, mener dette viser at de som sier det ikke skjer noen ting i klimapolitikken, «tar feil».

- Det skjer enormt mye, sier hun.

- Og det viser hvordan økt CO₂-pris og fondene som er opprettet virker sammen, og skaper det grønne skiftet i næringslivet vi virkelig trenger.

Tildelingene til Troll C og Sleipner, på til sammen over en milliard, er blant de største NOx-fondet har gitt siden det ble opprettet i 2008.

Equinor: - Ikke enkelt

Morten Eek, talsperson i Equinor, sier til Dagbladet at de ønsker å gjennomføre elektrifiseringene de nå får støtte til, men at det er alt annet enn enkelt å få prosjektene klare til en endelig beslutning.

Ifølge Eek jobber de med å finne ut av hvordan det å koble plattformene til strømforsyning fra land best mulig kan løses rent teknisk, i tillegg til at de vurderer lønnsomheten.

Å gjennomføre slike prosjekter, sier Ek, vil koste milliarder, i tillegg til den milliarden de nå har fått tilgjengelig fra NOx-fondet.

- Det er ingen tvil om at det er snakk om betydelige kostnader, sier han.

Eek sier det er for tidlig å si når en beslutningene om elektrifisering kan tas, men at det ligger flere år fram i tid.

- Vi er veldig glade for å ha fått tilsagn om støtte. NOx-fondet er laget for nettopp denne typen formål. Vi tror det er mulig slike elektrifiseringsprosjekter, og selv om det ikke blir enkelt, er vi optimistiske.

Store utslipp

Equinor er Norges klart største klimaforurenser. I 2018 var selskapet alene ansvarlig for mer enn 20 prosent av Norges samlede utslipp på 53 millioner tonn, ifølge tall fra EU (lenke i sak fra nettstedet Energi og klima) og SSB.

Til tross for både CO₂-avgift og betaling for utslipp gjennom EUs kvotesystem, er utslippene fra norsk sokkel nesten 80 prosent høyere i dag enn i 1990, ifølge tall fra Miljødirektoratet.

- Det er fordi vi produserer mer, sier statsminister Solberg.

- Men utslippene er mye lavere enn det ville vært hvis vi ikke hadde innført noen pris på utslipp. Over tid peker banene mot mindre utslipp, fordi produksjonen, særlig av olje, vil gå noe ned om noen år.

I tillegg, sier Solberg, vil tiltak som å gi støtte til elektrifiseringsprosjekter «framskynde mye lavere utslipp, mye raskere».

Klimakonferanse

Samtidig som Solberg og Grande slipper nyheten om støtten til Equinors elektrifiseringsprosjekt, arrangerer regjeringen klimakonferanse for næringslivet i Oslo.

Konferansen har som mål å se hvordan det egentlig går i arbeidet med å omstille norsk næringsliv i tråd med Norges langsiktige klimamål. Norge har lovfestet å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

En del av regjeringens arbeid med dette heter «Grønn konkurransekraft». Der har en rekke sektorer i norsk næringsliv levert inn «veikart» som skisserer hvordan de kan bidra, og hva slags støtte de trenger.

Må gjøre mer, fortere

Konsulentselskapet Ernst & Young har fått i oppdrag av regjeringen å undersøke hvordan arbeidet med veikartene følges opp, men rapporten er foreløpig ikke klar. Det vil likevel bli lagt fram noen foreløpige hovedkonklusjoner under konferansen på mandag.

Etter det Dagbladet kjenner til, vil det pekes på at selv om det jobbes godt i enkelte deler av næringslivet, skjer det for lite, for sakte, i de fleste sektorer.

En gjennomgang av veikartene, gjort av Nordlandsforskning i 2018, fant at verken målsettingene eller ambisjonene, er tilstrekkelig for at Norge skal nå sine klimamål.