Helseminister Bent Høie:

Får pepper for FHI-melding

Opposisjonen reagerer kraftig på uttalelser fra helseminister Bent Høie (H) om at budsjettkutt kan ha gitt FHI bedre kapasitet. - Står ikke til troende, mener SV-nestleder Fylkesnes.

NYE TILTAK: Bent Høie håper de nye tiltakene i 15 nye kommuner skal være med på å gi regjeringen bedre oversikt over smittesituasjonen. Reporter: Marthe S. Lien. Video: Christian Roth Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I flere intervjuer mandag har Bent Høie forsvart kuttene i Folkehelseinstituttet (FHI,) som bidro til en nedbemanning av rundt 200 ansatte i åra før corona-pandemien satte inn.

– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, som har bidratt til å ha en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie da han gjestet Politisk Kvarter på NRK mandag morgen.

Høie ble konfrontert med en uttalelse FHI-direktør Camilla Stoltenberg ga til VG søndag, der hun antydet at kutt i budsjettene mellom 2015 og 2019 kunne være noe av forklaringen på hvorfor Danmark tester flere koronaprøver for mutasjoner enn Norge.

Høie avviste forklaringen.

– Poenget er at i Danmark så har den danske søsterorganisasjonen til FHI fått ganske betydelige bidrag fra eksterne fond, nettopp for å ha kapasitet på dette området – av helt andre årsaker enn pandemiovervåking, hevdet Høie.

- Står ikke til troende

Uttalelsen får både Senterpartiet og SV til å reagere kraftig.

- Det står ikke til troende. Bent Høie sier to ting. Han sier på den ene siden at Danmark får til mer fordi de har mer penger, samtidig sier han at FHI får til mer fordi de har mindre penger. Jeg tror ikke det er så mange som følger ham på det, sier SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til Dagbladet.

For treårsperioden 2016–2018 ble FHI pålagt å kutte 20 prosent av bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet, ifølge Dagens Medisin.

Fylkesnes mener det er opplagt at en nå ser konsekvensene av kuttene.

- Det ville trolig gått raskere om ikke regjeringen hadde kuttet og kuttet i FHI, sier han og viser til at det tok 13 dager å før Nordre Follo fikk svar, og tre dager i Danmark.

- Ikke tiden for bortforklaringer

Også byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen reagerer på Høies forklaring på hvorfor Danmarks klarer å analysere virus så mye raskere enn Norge klarer.

- Jeg reagerer på at helseminister Bent Høie på Politisk kvarter på NRK i dag forklarer det med at de har fått donasjoner fra rikfolk. Ærlig talt, dette er ikke tiden for bortforklaringer, den norske staten må klare å stille opp med nok ressurser til å analysere prøvene. Vi har ingen tid å miste, sier byrådslederen.

Oslo har selv ventet tre uker på prøvesvar fra FHI. Han mener dette nå må på plass, og at all tilgjengelig kapasitet må tas i bruk. I en pressemelding søndag gjorde FHI det klart at de nå styrker sin analysekapasitet.

– Er det sånn at FHI selv ikke har kapasitet, bør man begynne å bruke analysekapasiteten som finnes på universitetssykehusene og hos private leverandører. Folk lever med svært strenge regler i påvente av disse prøvesvarene. De fleste næringer har næringsforbud i Oslo-regionen, vi har rekordhøy arbeidsledighet. Folk har satt livene sine på vent. Da kan ikke regjeringen også sitte og vente, sier han.

REAGERER: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Høies uttalelse ikke står til troende. Foto: Lise Åserud
REAGERER: Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener Høies uttalelse ikke står til troende. Foto: Lise Åserud Vis mer

Ostehøvelkutt også i år

I tillegg til de ekstraordinære budsjettkuttene som FHI gikk gjennom, kuttes deres driftsbudsjettene årlig med 0,5 prosent gjennom regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform (ABE).

Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe minner om at FHI heller ikke i år ble spart for disse ostehøvelkuttene. Kuttene ble i stedet jekket opp til 0,6 prosent.

- Selv i år, når vi står midt i en helsekrise har vært pålagt å spare penger på driftsbudsjettet gjennom avbyråkratiseringsreformen, sier Toppe, som anerkjenner at de også har fått ekstra bevillinger til pandemibekjempelse.

- Det gis med ei hånd og tas med en annen, sier Toppe. Hun mener pandemien bør være en vekker.

- FHI har nok ikke hatt ideelle arbeidsforhold. Det ser vi også på områder som legemiddelmangel og vaksinestrategi. Det er mange ekstremt viktige områder de har ansvar for, sier hun.

- Langt framme

I en kommentar til Dagbladet framhever Bent Høie at Norge er langt framme på analysekapasitet.

- Det er misvisende å fremstille det som at Norge er lengst bak når det gjelder analysekapasitet. Vi er blant de fremste i Europa, og Folkehelseinstituttet har økt kapasiteten ytterligere. Det jeg sa til NRK var at de kravene som har blitt satt til Folkehelseinstituttet om å effektivisere driften har medført at de i 2019 automatiserte laboratorieaktiviteten, noe som har gitt dem høyere kapasitet, sier han, og fortsetter:

- I den situasjonen vi er nå, så er det ikke et spørsmål om penger, men å sikre at analysekapasiteten bygges opp på en forsvarlig måte. Det har Folkehelseinstituttet gjort på en god måte.

Folkehelseinstituttet har ikke svart på Dagbladets henvendelse i denne saken.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer