Får prikk for dårlig folkeskikk

Elevene ved Øystre Slidre barne- og ungdomsskole i Oppland får prikker hvis de ikke følger reglene. Det har resultert i mindre mobbing og mer ro i timene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØYSTRE SLIDRE (Dagbladet): -  Før var det bråkete i klassen, nå har det blitt mye mer ro. Men det er litt strengt med prikker, synes Silje Nordtorp (12).

I Dagbladet i går gikk pedagoger og forskere ut og manet til mer folkeskikk blant barn. Det har Øystre Slidre barne- og ungdomsskole gjort noe med. Der har de innført prikkbelastning for å få elevene til å oppføre seg bedre.

Etter fire uker med prikkbelastning har elevene ved skolen i Oppland blitt flinkere til å følge reglene. For det straffer seg å sluntre unna. En brutt regel gir en prikk i loggboka for å ha brukt av andres tid. Får elevene mer enn seks prikker på ei uke, må de sitte igjen en time etter skoletid og gjøre oppgaver.

-  Første uka var det veldig mange som måtte sitte igjen. Nå har de verste bråkmakerne skjerpet seg, sier tiendeklassingen Magnhild Skattebu (15).

-  Litt for strengt

Skolen har innført 19 standarder for å få til et godt miljø. Men elevene er ikke like glade for alle reglene.

-  Det blir litt for strengt å få prikk for å glemme å spørre om å gå på do eller å hente ei bok i timen, mener Inger Johanne Hegde Næss (14).

-  Vi synes også at noen regler er litt firkantet og kan virke mot sin hensikt. Men hvis mange går fra pulten sin i timen, kan det virke forstyrrende. Det er viktig at vi voksne er tydelige på grensesetting og får til gode arbeidsvaner, sier rektor Anne-Marie Skogheim.

Dårlig på mobbing

I Elevinspektørenes landsomfattende undersøkelse i år kom skolen dårligere ut enn landsgjennomsnittet når det gjaldt mobbing, og 14 prosent av ungdomsskoleelevene ga uttrykk for bråk og uro i klasserommet.

-  Vi så også at elevene glemte bøkene ofte og slurvet med leksene, sier undervisningsinspektør Pål Lundby.

Dette ville skolen gjøre noe med. Ti lærere deltok på kurs med Prinsdalsteamet, som har hjulpet mange skoler i landet til et bedre læringsmiljø. Med utgangspunkt i dette kurset fant de sin metode for å snu den negative trenden.

Elevsamtaler

-  Nå prøver vi ut prikksystemet i seks til åtte uker. I tillegg har elevene individuelle samtaler med kontaktlæreren sin hver uke, der de snakker om trivsel og om hvordan læreren kan hjelpe eleven til å følge reglene, forklarer rektor Skogheim.

Skolen samarbeider med foreldrene, som må skrive under i loggboka når elevene får en prikk.

-  Lærerne har blitt mer bevisste på god klasseledelse gjennom denne ordningen. Jeg må innrømme at jeg har sprunget mye i gangene og glemt å ta med ting til timene. Nå er jeg blitt mer effektiv, sier Lundby.

Både elevene og lærerne merker at det er mindre mobbing og bedre læringsmiljø nå enn tidligere. Tallet på elever som må sitte igjen blir mindre for hver uke.

-  Kan ikke barna oppleve det å måtte sitte igjen på skolen som uthenging?

-  Ikke lystbetont

-  De oppfatter det nok som en form for straff, selv om vi er opptatt av å ikke bruke det ordet. Det er ingen lystbetont situasjon å sitte igjen med elever, men vi tror det er rett måte å reagere på, sier Lundby.

-  I et fellesskap der vi er avhengige av hverandre, trenger vi noen regler for at fellesskapet skal fungere, sier Skogheim.

Ryktene om skolens opplegg har spredt seg, og flere andre skoler har vært interessert i det samme.

-  Skoleklassen er en utmerket sosial arena for å lære folkeskikk, konstaterer Lundby.