Politigranskingen:

Får rapporten i dag

Et utvalg har i over ett år gransket politiets forhold til den private, ruspolitiske interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Onsdag legger de fram funnene for justisministeren.

ØVERSTE ANSVAR: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er politietatens øverste sjef - det er derfor det er hun som onsdag får rapporten fra politigranskingen overlevert fra utvalget. Foto: Heiko Junge / NTB
ØVERSTE ANSVAR: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er politietatens øverste sjef - det er derfor det er hun som onsdag får rapporten fra politigranskingen overlevert fra utvalget. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert

Har ansatte i politiet vært tydelige nok på når de har vært på jobb for politiet og når de har representert Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)?

Snart får vi svaret.

Siden desember 2021 har det såkalte Rolleforståelsesutvalget, med utvalgsleder Anne-Mette Magnussen i spissen, gransket politiets forhold til den private foreningen.

NNPF har i en årrekke markert seg i den offentlige debatten som en tydelig stemme mot en mer liberal ruspolitikk. Til tross for at foreningen har politi i navnet, er de ikke offisielt tilknyttet politietaten.

Spørsmålet om hvorvidt tjenestepersoner har frontet NNPFs ruspolitiske budskap med «politihatten» på, er noe av det utvalget har sett på. Som hovedregel skal ikke politiansatte uttale seg på vegne av politiet i politiske debatter.

Onsdag overleverer Magnussen granskingsrapporten til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Et spørsmål om tillit

Det var etter en rekke mediesaker om rolleblanding at daværende justisminister Monica Mæland (H) sommeren 2021 satte ned det uavhengige granskingsutvalget.

«Det skal ikke være tvil om at politiansatte bare utfører sin jobb i kraft av sin stilling i politiet, og at deltakelse i en privat organisasjon som NNPF ikke skaper tvil om hvilken funksjon som utøves. Dette er viktig blant annet for å ivareta den høye tilliten norsk politi har i befolkningen», skrev departementet i sitt oppdrag til utvalget.

- Jeg er spent på om utvalget kan si noe om hva slags politisk rolle foreningen har hatt internt i politiet, og i hvor stor grad man kan spore politiets og politidirektørens syn på narkotikabekjempelse til NNPF, sier Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm.

Slettholm har skrevet flere kommentarer om rolleblandingssaken, og blant annet beskrevet NNPF som «en privat forening har i praksis vært lovens forlengede arm».

Under diskusjonen av Solberg-regjeringens foreslåtte rusreform ble det klart at politietaten og NNPF deler synspunkt på ruspolitikken.

- Blir ikke overrasket

Slettholm påpeker at politiansatte har ytrings- og organisasjonsfrihet, men at dette må balanseres opp mot et nøytralt og kunnskapsbasert politi.

- Spørsmålet blir da: Har dette vært en frivillig organisasjon, eller har det i praksis først og frmst vært en politisk organisasjon som kjemper for å opprettholde et visst syn på narkotikapolitikken i politiet?

Likevel tror ikke Aftenposten-kommentatoren at rapporten alene vil kunne brukes til å kreve noens avgang.

- De som allerede mener at Bjørnland må gå, vil sikkert mene det i morgen også. Selv tror jeg ikke at noen kommer til å måtte gå som følge av det som kommer fram her. Men jeg blir ikke overrasket om NNPF ender opp med å bytte navn.

«Ikke vært helt på stell»

Politidirektør Benedicte Bjørnland har allerede gått langt i å erkjenne at etatens forhold til NNPF har vært problematisk.

«Jeg tror Rolleforståelsesutvalget kommer til å finne at ting ikke har vært helt på stell altså, med tanke på at man har vært tydelig på når man har vært politi og NNPF, hvordan det har vært med økonomiske godtgjørelser, etc. etc.», sa hun under landsmøtet til Politiets Fellesforbund høsten 2022.

Bjørnland har selv blitt intervjuet av utvalget i forbindelse med granskingen.

Dessuten har Politidirektoratet måttet svare på flere enn 50 spørsmål om etatens forhold til NNPF:

Protesterte på granskingen

Utvalget har blant annet vært interessert i økonomiske tilskudd fra politiet til NNPF og kvalitetssikring av kurs og konferanser, viser dokumenter Dagbladet tidligere har fått innsyn i.

De har også forsøkt å finne ut av om regler for såkalte bierverv er fulgt når ansatte i politiet har utført arbeid på vegne av foreningen.

Den opprinnelige fristen til Rolleforståelsesutvalget var i oktober 2022, men arbeidet ble forsinket.

Det skyldtes blant annet uenigheter mellom utvalget og NNPF om tolkningen av utvalgets mandat.

Slik Dagbladet omtalte i fjor sommer, protesterte foreningens advokater på spørsmålene de ble bedt om å svare på. De mente at utvalget gikk langt utover sitt mandat, og ba Justisdepartementet gripe inn.

Det ville departementet imidlertid ikke.

«Departementet har vanskelig for å se at innhenting av offentlig informasjon og anmodning om svar på spørsmål kan utgjøre et inngrep i organisasjonsfriheten», lød blant annet svaret.

Spørsmålene rettet seg blant annet mot NNPFs kunnskapssyn, rusforebyggende prosjekter og foreningens forhold til etatene i justissektoren.

Foreningen svarte til slutt utvalget, men det er uklart hvilke av de nærmere 90 spørsmålene foreningen har svart ut.

For mens utvalget har åpnet for innsyn i enkelte deler av granskingen, har de valgt å holde andre deler unna offentligheten fram til publiseringen av rapporten.

SNUR: Retorikkekspert Ketil Raknes mener politidirektør Benedicte Bjørnland har gjort en helomvending i måten hun snakker om granskingen av politiets bånd til den private interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Reporter: Christina H. Korneliussen/Dagbladet TV Vis mer

- Kan føre til tillitskriser

Det gjelder både svaret fra Politidirektoratet og NNPF, men også en kartlegging gjort av førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Birgitte Ellefsen.

Hun er historiker og har på oppdrag fra utvalget analysert NNPFs rolle i media fra 1991 til 2021.

Ellefsen har tidligere sagt til Dagbladet at det er «det er en stadig mer utbredt oppfatning om at rolleblanding forekommer, og det går på tilliten løs».

- Historien kan lære oss at mistanker om rolleblanding kan føre til tillitskriser, som for eksempel i mellomkrigstida. Da ble politiet mistenkt for å ha en politisk agenda mot streikende arbeidere, og det ble avdekket at enkelte politiledere hadde nær tilknytning til politiske organisasjoner på ytre høyre side, sier hun dagen før offentliggjøringen av rapporten.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer