Norsk militæravtale med USA:

Får slakt: - Unødvendig

Avtalen er viktig for norsk sikkerhet, mener regjeringen. Samtidig innrømmer Forsvarsdepartementet at det kan bli vanskeligere å straffeforfølge amerikanske soldater.

FÅR SLAKT: Den nye militæravtalen mellom Norge og USA har fått krass kritikk. Nå innrømmer Forsvarsdepartementet selv at det kan være problematiske sider ved den. Her ved undertegnelsen i april. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
FÅR SLAKT: Den nye militæravtalen mellom Norge og USA har fått krass kritikk. Nå innrømmer Forsvarsdepartementet selv at det kan være problematiske sider ved den. Her ved undertegnelsen i april. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret Vis mer
Publisert

Med et stort glis, og norske og amerikanske flagg i både for- og bakgrunnen, undertegnet forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i april en kritisert og omstridt militæravtale med USA.

Av regjeringen blir avtalen beskrevet som en «modernisering» av Norges forsvarssamarbeid med USA. Av kritikerne blir den beskrevet som et knefall for verdens største militærmakt.

Nå vedgår også regjeringen, ved Forsvarsdepartementet, at det kan være problematiske sider ved avtalen.

SKYTER MED SKARPT: De nye F-35 jagerflyene skyter med skarpt under øvelse for første gang på norsk jord. Video: Forsvaret. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Gir USA enerett

Tidligere i september ble avtalen sendt ut på høring og svarfristen ble satt til 8. desember. Formelt er det snakk om en tilleggsavtale mellom USA og Norge, som har fått navnet Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA).

Helt siden 2017 har USA forsøkt å inngå en slik avtale med Norge. Målet er å gjøre forholdene på bakken i ulike land i ulike verdensdeler så like som mulig for amerikanske soldater.

Tilleggsavtalen legger opp til at det er USA, ikke Norge, som skal ha «førsteretten til å straffeforfølge ikke-tjenstlige handlinger foretatt av medlemmer av den amerikanske styrken». Dette gjelder også for såkalte «medfølgende» til medlemmer av amerikanske styrker, for eksempel en soldats familiemedlem.

I spesielle tilfeller gir SDCA imidlertid Norge anledning til å gripe inn og selv straffeforfølge en soldat eller en medfølgende, for eksempel hvis «det er begått en alvorlig forbrytelse», heter det i avtalen.

Men:

Selv om Norge kan fremme innsigelser og be om nærmere vurderinger, gir Norge USA enerett, i avtalen kalt «enekompetanse», til å avgjøre hva som er en tjenstlig og ikke-tjenstlig handling.

GAMMEL: Her uskadeliggjøres en britisk bombe fra andre verdenskrig i havet utenfor Bergen. Bomben ble funnet under gravearbeider ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Video: Forsvaret/NTB Scanpix - Klipp: Per Ervland / Dagbladet TV Vis mer

Må gi siktede til USA

Videre dikterer SDCA at det er USA, ikke Norge, som skal få holde på medlemmer av de amerikanske styrkene og medfølgende familiemedlemmer mens en sak etterforskes.

I praksis betyr det at norske påtalemyndigheter ikke får varetektsfengsle en amerikansk soldat eller en soldats medfølgende, selv ikke hvis norske myndigheter ønsker å benytte seg av anledningen til selv å straffeforfølge et alvorlig lovbrudd.

Heller ikke hvis varetektsfengslingen anses som nødvendig for å hindre bevisforspillelse, får norske påtalemyndigheter lov til å varetektsfengsle amerikanske soldater eller deres medfølgende.

Er en amerikansk soldat eller deres medfølgende pågrepet, plikter også Norge å overlevere vedkommende til amerikanske myndigheter etter anmodning. Norsk politi får imidlertid anledning til å gjennomføre «umiddelbare etterforskningsskritt», som for eksempel å ta blodprøver eller sikre spor.

TEST: Tidligere proffklatrer Magnus Midtbø fikk det tøft da han fikk prøve en spesialtest i det norske forsvaret. Video: Rødt Kort Vis mer

Innrømmer: Kan svekke etterforskning

Forsvarsdepartementet vedgår selv at avtalen kan svekke påtalemyndighetens evne til å etterforske alvorlige lovbrudd.

«Selv om amerikanske myndigheter har plikt til å samarbeide under etterforskningen, kan det ikke utelukkes at denne ordningen kan svekke muligheten for en mest mulig effektiv etterforskning», heter det i høringsnotatet.

Deretter slår departementet fast:

«Hvis amerikanske myndigheter ikke i tilstrekkelig grad legger til rette for at norske myndigheter kan gjennomføre en etterforskning, vil dette kunne føre til at Norge ikke er i stand til å etterforske og forfølge saken for domstolene.»

- Denne avtalen går vesentlig lengre enn det eksisterende avtaleverket i å sikre amerikansk jurisdiksjon over forbrytelser begått av amerikanske styrker på norsk jord, sier Geir Ulfstein, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, til Dagbladet.

VÅKENT BLIKK: Som vaktsoldat i Forsvaret må man alltid være klar for angrep, spesielt i krigsherjede Mali. Reporter: Jeanette N. Vik. Foto: Forsvaret Vis mer

- Liker det ikke

Pensjonert flaggkommandør i Sjøforsvaret, Jacob Børresen, er kritisk til avtalen av flere årsaker.

- Amerikanerne skal etablere banker, postvesen og egne butikker her. De skal ikke lenger være omfattet av krav om diplomatisk klarering og de slipper visumplikt. Samtidig får de rett til å bygge bygninger i henhold til amerikanske byggeforskrifter, som vi seinere kan overta, men neppe kan bruke fordi de ikke overholder norske krav, sier Børresen.

Han legger til:

- Nei, jeg liker ikke dette, og synes avtalen går altfor langt i møte med amerikanernes krav.

Først og fremst er den tidligere flaggkommandøren kritisk til avtalen fordi den kan ses på som et brudd med en av hovedlinjene i norsk sikkerhetspolitikk de siste 70 åra: Den norske basepolitikken.

Før Norge ble medlem av Nato i 1949 slo regjeringen fast at fremmede lands styrker ikke skal få åpne baser på norsk jord så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Målet var å berolige Sovjetunionen, som plutselig fikk Nato på sin dørstokk i nord.

- Summen av alt dette, er definisjonen av en base, sier Børresen, men understreker at det i praksis bare er regjeringen som har anledning til å definere hva som er en base og hva som ikke er en base.

Da den nye avtalen ble kjent i april, anklaget Russland Norge for å gå bort fra basepolitikken. At Russland er kritiske, forstår Børresen godt.

- I det høye nord er vi tjent med lav spenning. Hvis vi nå uthuler våre egne tillitsskapende tiltak overfor Russland, bidrar det til det motsatte av lavspenning. Det synes jeg er unødvendig, uklokt og i strid med norske interesser, sier den pensjonerte flaggkommandøren.

ANKLAGER PUTIN: I den nye boka «I´ll take your questions now» anklager Trump-rådgivere Putin for valg av tolk. Video: AP DV. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Svarer på noe

Forsvarsdepartementet avviser, både i høringsnotatet og overfor Dagbladet, at avtalen er et brudd med norsk basepolitikk. I en uttalelse til Dagbladet sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) at avtalen er viktig for norsk sikkerhet.

- Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid er ønsket fra både norsk og amerikansk side, og ble tidligere i år undertegnet av USAs forsvarsminister Lloyd Austin og meg selv. USA er vår nærmeste allierte, og i rammen av vårt felles NATO-medlemskap har Norge og USA samarbeidet godt om utviklingen av NATO og forsvaret av Norge i over 70 år. Avtalen er viktig for norsk sikkerhet og legger til rette for videreutvikling av det mangeårige samarbeidet med USA, sier Bakke-Jensen.

I en tidligere uttalelse til Dagbladet, sa Bakke-Jensen blant annet dette om jurisdiksjon:

- Når det gjelder jurisdiksjon er det norsk straffelov som gjelder i Norge, også for amerikanske soldater. SDCA gir USA førsteretten til å straffeforfølge både tjenestehandlinger og handlinger utenfor tjeneste. Det betyr ikke at soldatene slipper å bli straffeforfulgt, men at det er USA som gjør dette, og ikke norske myndigheter.

Men Dagbladet har, etter flere forsøk, ikke fått svar på følgende spørsmål:

  • Hvorfor innskrenkingene i norsk jurisdiksjon er rimelige.
  • Hvorfor innskrenkingene i norsk jurisdiksjon er nødvendige.
  • Hvorvidt regjeringen frykter at USA ikke vil være like villige til å samarbeide militært med Norge i fall regjeringen ikke signerte avtalen.
  • Om regjeringen kan garantere at amerikanske soldater, mistenkt eller siktet for alvorlige lovbrudd, ikke kan unndra seg straffeforfølgelse.

I stedet henviser departementet til sitt eget høringsnotat.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer