Får slakt: - Nato har feilet

Tidligere norsk forsvarstopp mener Nato i stor grad må påta seg skylda for krigen i Ukraina.

KRITIKK: Nato, hvor Jens Stoltenberg er generalsektretær, får sterk kritikk fra den tidligere norske forsvarsattacheen i Ukraina, Hans Petter Midttun. Foto: Kenzo Tribouillard / Reuters / NTB
KRITIKK: Nato, hvor Jens Stoltenberg er generalsektretær, får sterk kritikk fra den tidligere norske forsvarsattacheen i Ukraina, Hans Petter Midttun. Foto: Kenzo Tribouillard / Reuters / NTB Vis mer
Publisert

- Det vil være en underdrivelse å si at krigen kanskje kunne vært unngått. Det er ingen tvil om det - krigen hadde garantert vært unngått dersom Nato hadde handlet annerledes.

Det sier Hans Petter Midttun, tidligere norsk forsvarsattaché i Ukraina, til Dagbladet. Han er i dag uavhengig forsvarsanalytiker med base i Kyiv og Norge, og er blant annet tilknyttet den ukrainske tankesmia Centre for Defence Strategies.

Midttun er svært kritisk til Natos håndtering av situasjonen, og mener forsvarsalliansen i stor grad må påta seg skylda for krigen.

Advarte Nato

Midttun mener krigen i Ukraina må forstås som en bredere konflikt mellom Russland og Vesten.

- Krigen i Ukraina startet da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Russlands invasjon i februar var bare steget til en fullskala krig, forklarer han.

Midttun opplyser at han i sin siste rapport som forsvarsattaché, datert 31. juli 2018, advarte EU og Nato om hvilke konsekvenser det ville få for omverdenen dersom Russland innledet en fullskala krig. «Dersom EU/Nato finner konsekvensene uakseptable, må Vesten endre sin strategi», heter det i rapporten ifølge forsvarsanalytikeren.

- Nato var fullstendig klar over hvilke konsekvenser en russisk invasjon av Ukraina ville få. Likevel valgte de ikke å gjøre noe, sier han til Dagbladet på telefonen fra Kyiv.

KRITISK: Hans Petter Midttun er kritisk til Natos håndtering av krigen i Ukraina. Foto: Privat
KRITISK: Hans Petter Midttun er kritisk til Natos håndtering av krigen i Ukraina. Foto: Privat Vis mer

- Hva kunne Nato gjort for å forhindre at Russland invaderte Ukraina?

- Det er mye Nato kunne og burde ha gjort. Under den kalde krigen reagerte Nato på enhver provokasjon fra Sovjetunionen, men siden har vi nærmest ikke reagert. Russland har gjennom en rekke hendelser de siste 15 åra testet Natos reaksjonsevne, hvorpå alliansen bare har svart med diplomatiske utsagn, svarer den tidligere forsvarstoppen og viser blant annet til krigen Georgia i 2008 og Russlands krigføring i Syria.

Han fortsetter:

- Når vi gang på gang unngår å respondere, sender det et signal til Russland om at de kan gjøre nærmest hva som helst uten å bli straffet av Vesten. Dersom Nato hadde vært tydelige overfor Russland, og reagert hardere på brudd på folkeretten, ville Putin aldri tort å innlede en krig mot Ukraina.

- Feilet

Kjernen i Nato-traktaten, nedfelt i artikkel 5, handler om at et angrep på et Nato-land er et angrep på hele alliansen. Ettersom Ukraina ikke er medlem av forsvarsalliansen, har ikke landet krav på samme hjelp og beskyttelse i en krig.

Likevel, hevder Midttun, har alliansen feilet i å følge Natos tre hovedoppgaver - «kollektivt forsvar», «kriseforebygging og -håndtering» og «samarbeid om sikkerhet».

- Politiske ledere har under hele krigen argumentert for at Ukraina ikke har rett på kollektivt forsvar siden det ikke er et Nato-land. Det er riktig, men gjennom «kriseforebygging» og «samarbeid om sikkerhet» forplikter vi oss til å gjøre det vi kan for å stoppe konflikter som potensielt kan true medlemsland. Og det har vi unngått å etterleve.

AVLYTTET: Ukrainas etterretning skal ha avlyttet en russisk soldats telefonsamtale. Soldaten klager på forholdene ved fronten. Video: YouTube / Ukrainas etterretning. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Han utdyper:

- De siste åtte åra har vi nektet Ukraina muligheten til å bygge opp et forsvar. Vi har glemt at hensikten med et forsvar handler om å forhindre og avskrekke krig. Og det har ført til at sikkerheten til Ukrainas naboland også er truet.

Dagbladet har vært i kontakt med forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), som ikke ønsker å kommentere saken.

Sterkt uenig

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, er sterkt uenig i Midttuns kritikk mot Nato.

- Det er helt feil å gi Nato skylda for krigen. Det er bare Russlands skyld. Punktum.

Han fortsetter:

OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB
OBERSTLØYTNANT: Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Foto: Knut Støvne / Forsvaret / NTB Vis mer

- Jeg kan delvis være enig i at Nato responderte svakt mot russiske overtråkk etter krigen i Georgia i 2008, men Nato innførte raskt stenge sanksjoner mot Russland da de annekterte Krim i 2014. Siden den gang har sanksjonene kontinuerlig blitt strammet inn, samtidig som Nato gradvis begynte å øke det militære samarbeidet med Ukraina.

Oberstløytnanten understreker at Natos innblanding er en vanskelig politisk balansegang, spesielt siden Ukraina ikke er et Nato-land.

- I ettertid er det lett å si at man burde gjort ting annerledes, men det er viktig å huske på at det ikke nødvendigvis ville fått et bedre utfall.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer