Gunhild Nyborg på «Debatten»

Får støtte etter omstridt intervju: - Betyr veldig mye

Gunhild Alvik Nyborg fikk massive reaksjoner etter omstridt «Debatten»-intervju. Nå gir assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad henne rett. - Det betyr veldig mye, sier Nyborg.

FIKK KRITIKK: Både NRK, Fredrik Solvang og Gunhild Nyborg fikk krikk for denne «Debatten»-sendinga fra mars 2020. Video: NRK. 18. mars 2020 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Fullvaksinerte: 71.12% Første dose: 78.93%

«Det er liten tvil om at Nyborg og enkelte av hennes svenske og danske kolleger traff godt med sine prediksjoner i mars 2020.», skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i sin ferske bok «Kode rød».

- Jeg setter også veldig stor pris på at Nakstad, som jeg ser på som en av våre aller dyktigste fagpersoner, støttet de faglige vurderingene mine. Det betyr veldig mye, sier Gunhild Alvik Nyborg til Dagbladet.

Forskeren, legen og samfunnsøkonomen Nyborg ble kjent over natta da hun 17. mars i fjor satt i en lenestol i «Debatten»-studioet overfor programleder Fredrik Solvang.

Tirsdag denne uka, ett år og sju måneder seinere, var hun tilbake i samme studio. Denne gang sto hun overfor bokdebutant Nakstad, som gikk langt i å gi legekollegaen rett i de mye omtalte uttalelsene hennes fra året før.

Nyborg beskriver de to ulike opptredenene som «to forskjellige verdener».

- Når vi ser tilbake på programmet fra mars i fjor er det vanskelig for oss å huske hvor dramatisk den tida var. Det var ulikt noe annet de fleste av oss har opplevd, sier Nyborg.

- Tyskerne er på vei

Fem dager etter at statsminister Erna Solberg innførte de sterkeste inngrepene i folks liv siden andre verdenskrig, mente Nyborg at folk ennå ikke forsto alvoret i situasjonen. At det fantes en bedre, mer drastisk og hardere linje for myndighetene å legge seg på.

I et forsøk på å formidle dette alvoret brukte forskeren krigsmetaforer og potensielt skyhøye dødsfall. Hun sammenliknet blant annet pandemien med det tyske krigsskipet Blücher, som ble senket i Oslofjorden 9. april 1940.

- Dette er jo krig. Det er som å si at tyskerne er på vei, men at det ikke er så farlig, fordi de kommer sikkert ikke til å gjøre så mye skade. Vi kan ikke ha den holdningen, sa hun den gang.

Sterke reaksjoner

Disse skremmende bildene vakte sterke reaksjoner.

Dagen etter gikk NRK ut og tok selvkritikk for innslaget etter at FHI-overlege Preben Aavitsland hadde kritisert taletida Nyborg fikk. Forskeren og legens arbeidsgiver, Oslo universitetssykehus, tok avstand fra Nyborgs uttalelser. Kringkastingsrådet var sterkt kritisk til at Nyborg fikk slippe til med det rådsmedlem Trude Drevland beskrev som «redselspropaganda»

Også i sosiale medier mottok legen hets, og hun bruker ord som blodtåke og lynsjestemning for å beskrive situasjonen hun befant seg i etter opptredenen på «Debatten».

- Jeg måtte gå imot de som leder oss i ei tid det var viktig for oss å stå sammen. Det å ta den rollen jeg gjorde, det ble nok ikke sett på med blide øyne. For meg var dette en helt ekstrem situasjon, sier Nyborg i dag.

- Jeg visste at jeg tok en svær, personlig risiko da jeg gikk ut. Jeg visste at jeg kunne miste alt. Samtidig visste jeg like fullt at jeg måtte gjøre det. Det hastet voldsomt. Smittekurvene i Oslo gikk loddrett oppover. Hver dag hadde så mye å si. Jeg følte på et voldsomt ansvar for mange menneskeliv, fortsetter hun.

- HEKSEJAKT: Lege og forsker Gunnhild Alvik Nyborg gikk hardt ut på Debatten den 17. mars 2020. Hun står fortsatt inne for virkemidlene hun brukte da. Video: Dagbladet TV. Programleder: Marte Nyløkken Helseth Vis mer

Fikk rett i mye

«Mange som så TV-sendingen, ble kanskje mest skremt av Nyborgs metaforbruk da hun sammenliknet situasjonen vi befant oss i med 9. april 1940, og sa at hun egentlig hadde ønsket å bruke munnbind i studio. Hvis man ser opptaket i reprise halvannet år seinere, framstår imidlertid budskapet hennes som langt mer nøkternt enn mange husker det som,» skriver Nakstad i boka «Kode rød».

Her peker han blant annet på at Nyborg viste til at smitterisikoen ved coronavirus trolig var betydelig større enn ved et influensavirus, og at hun viste til forskning fra Kina som indikerte at aerosoler (luftsmitte) kunne forekomme i små, lukkede rom, for eksempel i trange heiser og toalettrom. Derfor burde munnbind brukes.

Dette fikk Nyborg rett i.

Overfor Dagbladet forteller Nyborg at hun har fått mange henvendelser etter at innholdet i Nakstads bok ble kjent.

- Jeg får en hel overveldende mengde med støtte, og er ydmyk takknemlig for dette. Det har jeg også gjort under hele pandemien. Fått støtte både fra mennesker jeg ikke kjenner og fra kjente. Det har betydd veldig mye, da jeg har vært under et ekstremt press, sier hun.

Hun er spesielt takknemlig overfor fagfolkene bak coronakritikk.no.

- Dette er fagfolk jeg har samarbeidet med hele veien. De har turt å risikere å ta imot kritikk gjennom å assosieres med meg utad. Det har betydd veldig mye.

«Skyttergrav»

Under tirsdagens «Debatten» brukte den assisterende helsedirektøren begrepet «skyttergrav» om stemningen i sosiale medier under deler av pandemien. At temperaturen var høy, og frontene steile. Den opplevelsen deler Nyborg.

- Dette har hindret faglig og åpen diskusjon, og kan ha resultert i at man istedenfor å lytte til ny forskning har gravd oss enda mer ned i skyttergravene. Det må vi lære av til neste gang. Vi må ha rom for å justere kursen, vi må ha rom til å feile.

Selv om Nyborg var forberedt på å møte kritikk da hun gikk såpass hardt ut mot myndighetenes strategi, ble hun likevel overrasket over at andre fagfolk nå fryktet å gjøre det samme.

- Flere uttrykte støtte til meg direkte, men kunne ikke vise det til andre.

Forskeren beskriver også det hun opplevde som baksnakking, ryktespredning og ren usynliggjøring.

- Det endte opp i rene konspirasjonsteorier om meg som person.

Står for krigsmetaforen

På tross av all kritikk, står Nyborg for det hun sa den gangen. Hun mener fortsatt at pandemien kan sammenliknes med en krig.

- Hvilken annen metafor skal man egentlig bruke? Det er ingenting som er på dette nivået. Jeg skjønner at det var veldig skremmende, men det var viktig, sier forskeren.

For å understreke hvorfor hun mente det var riktig å gå så hardt ut, viser hun blant annet til Storbritannia.

- Se hvor mye det har kostet landet. Se på land som England. De ventet for lenge, og måtte ha enda strengere tiltak da de først satte i gang. Folk der tok ikke myndighetenes anbefalinger nok på alvor. Det har fått store konsekvenser. Veldig mange har fått langvarige helseplager, veldig mange er døde og deres pårørende er i sorg.

- Norges befolkning tok det på alvor, og myndighetene her gikk raskt for å stanse viruset. Det gjorde at utviklingen her snudde. Det var mitt mål. Det måtte få prioritet i den prekære situasjonen landet sto i, fortsetter hun.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer