Sveriges statsepidemiolog Anders Tegnell får i dag støtte for sin kontroversielle teori om hvorfor coronadødstallene er så høye i Sverige.
- Antakelig overlevde et større antall svakelige personer 2019, sier Tomas Johansson, befolkningsstatistiker ved Statistiska centralbyrån (SCB), til P4 Uppland, gjengitt av Expressen.
Stor forskjell
Johanssons argument er det samme som Tegnell lanserte i Dagens Nyheter i september: at Sverige opplevde en svært mild influensasesong i fjor. Dermed overlevede mange svakelige vinteren, bare for å bukke under for covid-19 neste sommer.
- Dersom mange dør av influensa på vinteren, dør færre under varmebølger neste sommer. I dette tilfellet var det covid-19 som fikk mange til å omkomme, sa Tegnell i intervjuet.
Sverige har registrert over 7000 coronadødsfall. Det står i sterk kontrast til nabolandene Norge og Finland, med henholdsvis ca. 350 og 415 dødsfall, også når man tar Sveriges høyere befolkningstall i betraktning.
I september-intervjuet underbygde Tegnell sin teori med at blant annet Norge og Finland de to siste vintrene hadde en lav covid-dødelighet.
- Samme tendens har man sett i flere land. Dette er kanskje ikke hele forklaringen, men en del av den, sa statsepidemiologen.
Skremt av svensk strategi
Motbør
Men Tegnells teori møtte kraftig motbør i det norske fagmiljøet. Overlege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet (FHI) påpekte at lite tydet på særlig høye norske influensadødstall i Norge de siste åra. Hun understreket også at det var tidlig å konkludere om hvorfor dødstallene varierer så mye fra land til land.
Overlegen viste til det europeiske overvåkingssystemet for dødelighet (Euromomo), hvor norsk influensaoverdødelighet det siste året ikke lå markant over Sveriges.
- Hva som er forklaringen på de høye tallene for covid-19-dødsfall i Sverige, kan ikke vi konkludere om. Dette har sannsynligvis flere sammensatte årsaker, men det er nærliggende å tro at hovedårsaken ligger i at flere eldre ble smittet av covid-19 i Sverige sammenliknet med Norge, sa Hauge.
- Skyldes rask nedstenging
FHI-fagdirektør Frode Forland uttalte i samme tidsrom til svensk TV at at årsaken til de lave norske dødstallene er den raske nedstengingen av samfunnet.
Uttalelse vekker reaksjoner: - Uheldig
- Vi har omtrent samme dødsrate på eldrehjem og sykehjem som i Sverige, 50-60 prosent. Hvis du holder smitten nede i samfunnet som sådan, vil det være færre mennesker som dør i institusjonene, sa Forland.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad pekte på en klar sammenheng mellom stor smittespredning og høye dødstall i ulike land.
Som kjent har Sverige valgt en lite inngripende smittevernstrategi, og har først i det siste begynt å innføre strenge tiltak.
Aftonbladet skriver i dag at antallet coronarelaterte utrykninger for ambulansetjenesten i Stockholm økte med 400 prosent fra oktober til november i høst.
- I uke 43 hadde vi og ambulansevirksomheten 260 slike alarmer på ei uke. I uke 48 var det tilsvarende tallet 1374, sier Dan Gryth, medisinsk ansvarlig for akuttambulansene i Stockholm.
Studie: Mindre dødsforskjell enn alle trodde
Støtte fra norsk studie
Tegnell fikk etter Dagens Nyheter-intervjuet støtte fra deler av det svenske fagmiljøet.
- Hvis det er slik at vi i løpet av det siste året eller åra har hatt en lav dødelighet av influensa sammenliknet med nabolandene våre, kan dette i det minste delvis forklare hvorfor Sverige har hatt en relativt høy dødelighet i covid-19, uttalte virologiprofessor Niklas Arnberg til Aftonbladet.
En norsk studie gir også Tegnell støtte, og konkluderer med at forskjellen i coronadødelighet mellom Norge og Sverige på langt nær er så stor som det kan virke.
Forskerne peker på at Sverige i året før pandemien opplevde lavere dødelighet enn vanlig, kanskje på grunn av en mild influensasesong. Da coronadødsfallene begynte å forekomme, virket tallene derfor langt mer drastiske enn de egentlig var.
