Får stryk

Utvalgsleder Ole D. Mjøs ønsket flere universiteter i Norge, men synes utdanningsministeren har gått altfor langt. Også på Stortinget er politikere redde nye «Giske-universiteter» blir for spinkle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor vår la professor Ole D. Mjøs fram nær 700 sider om hvordan høyere utdanning i Norge kan bli bedre. I går fikk han svaret på Mjøs-utvalgets forslag: 79 sider som forteller hvordan norske studenter skal bli mer effektive og hvordan de skal premieres med mer studielån og stipend.

Det er Mjøs godt fornøyd med. Derimot frykter den tidligere universitetsrektoren at utdanningsminister Trond Giske vil stille for få krav til framtidige universiteter.

Dårligere kvalitet

- Jeg mener Giskes modell senker kvaliteten, sier Mjøs.

For også hans eget utvalg åpnet for å få flere universiteter i Norge. Men de krevde at et uavhengig organ skulle avgjøre om en høgskole var kvalifisert til å bli universitet, og mente skolen måtte ha flere doktorgradsfag. I stortingsmeldingen foreslår Giske at alle høgskoler med doktorgradsutdanning kan søke om å bli universitet.

- Jeg tror ikke alle drømmer om å bli universitet, og jeg tror ikke vi vil få universitet i Nesna, sa Giske.

Også stortingspolitikere frykter at universitetsbegrepet utvannes.

- Dette blir det nok ikke flertall for, sier Høyres Inge Lønning.

- Å være en god høgskole kan være bedre enn å være et dårlig universitet, sier Frp's Ursula Evje.

Penger til studentene

Partiene er derimot godt fornøyde med at studentene skal få bedre kår.

Hele 1,3 milliarder kroner skal løftet i studiefinansieringen koste.

Men Giske kom ikke med konkrete pengeløfter til lærestedene.

- Det er veldig greit at vi får gode forhold for studentene. Men hva hjelper det om ikke institusjonene får det bedre? spør skolepolitiske talsmann i KrF, Arne Lyngstad.

SENSOR: Ole D. Mjøs mener Trond Giske utvanner universitetsbegrepet.