Får svart drahjelp

De siste dagene er Howard Dean (54) blitt det aller heteste navnet av de ni som vil utfordre president George W. Bush høsten 2004.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Klokka er to på formiddagen i et stort møterom i Chelsea. Howard Dean ser utover publikum:

- La oss sende George W. Bush hjem til Crawford, Texas. Si nei til egoisme og ja til fellesskap.

Applausen er enorm. 54-åringen vet å tenne en forsamling meningsfeller.

Legen fra Vermont, som kan bli USAs neste president, er omgitt av sine støttespillere - lokalpolitikere fra byrådet i New York.

Dean snakker om en urban agenda, noen dager tidligere var han i Iowa og snakket om «vi som er fra landet». Han har en fot i alle leirer, som New Yorker, landsens lege, guvernør og mest av alt - som samlingspunkt.

Norsk velferdsmodell

Dagbladet fulgte ham i et par døgn med tett program i New York. Hans første virkelig store framstøt i byen.

Her er han født, inn i en styrtrik familie på Park Avenue, men det ligger han lavt med. Nå profileres han som familiemann i Vermont med sin jødiske kone, som vil ha minst mulig med hans politiske liv å gjøre og ikke vil gi opp legepraksisen om han blir president.

Inne i et kav av mennesker, roper jeg ut mitt spørsmål: Vil han reformere USAs skrantende helsestell etter skandinavisk modell?

Dean svarer umiddelbart:

- Den skandinaviske velferdsmodellen er glimrende, men vanskelig å få innpasset i dagens amerikanske samfunn. Men vi kan skape noe som har elementer fra norsk eller svensk helsevesen.

Vaktene hans haler i ham.

- Hva er det med Dean, spør jeg Amy Youngblood som jobber for ham.

- Han er en mann å tro på og han skaper en energi rundt seg.

Om kvelden syder energien i det store selskapslokalet The Metropolitan Pavillion ved Union Square. Rundt 500 deltakere har betalt 7000 kroner for å få spise urtemarinert kylling, sukkererter og ris med Guvernøren, eller «Doktoren» som han kalles.

- Vi skal ikke la våre kjernevelgere i stikken. Spansktalende, afroamerikanere, kvinner og fagorganiserte skal få vår oppmerksomhet i denne kampanjen, roper Dean, til full jubel.

Han sitter på podiet sammen med sin bror Jimmy, og Ralph Dawson - Deans svarte romkamerat gjennom ni måneder på universitetet.

Han er Deans svarte alibi og brukes for alt hva det er verdt.

Dette er Deans ømmeste punkt. Han er allerede latterliggjort for å bruke Dawson som «bevis» for at han er den afroamerikanske befolkningens venn. Ikke bare er han fra overklassen. Han er bosatt i Vermont, en stat med 97 prosent hvite innbyggere. I motsetning til Bill Clinton fra Arkansas, har Dean foreløpig beskjeden støtte i det svarte USA.

Harlem er derfor valgt med omhu når Al Gores støtte skal kunngjøres neste morgen. Klokka åtte er han på plass på pressekonferanse, før valgkampflyet tar ham til lunsjarrangement i Iowa.

En av hans konkurrenter til plassen som demokratenes presidentkandidat, den svarte aktivisten Al Sharpton fra New York, er ikke nådig over Deans korte visitt i Harlem:

- Når Dean driver valgkamp i Harlem, er det «kjør-forbi-politikk», sier Sharpton, med henvisning til kjør-forbi-skyteepisoder.

Afroamerikanske Pamela Bates er uenig og støtter Dean fullt ut:

- Han er den eneste som vil gjøre noe for en slik som meg. Jeg er svart, kvinne og jeg sitter i rullestol.

Når den formelle delen av et Dean-arrangement er over, blir alltid en stor gruppe Dean-sympatisører sittende igjen. Det som kjennetegner denne kampanjen er at den ikke bare er kampanje, men en internettorganisert bevegelse. Dean-sympatisørene organiserer seg blant annet gjennom møtenettstedet Meetup.com. Via e-mail administrerer Meetup.com lokale møter hvor 30-40 mennesker snakker om hvorfor de støtter Dean og hva de kan gjøre for ham. Dette nettet av grasrøtter har vokst til en formidabel vev utover hele USA.

Ingen vet hvor mange som deltar, men det er rundt 1000 uformelle Dean-grupper.

Valgkampveteranen Joe Trippi hadde arbeidet med Internett i flere år før han akslet trøya som Deans valgkampleder.

I hans regi er det skapt egen Dean-software, GetLocal, DeanLink og DeanSpace.

Via dette nettet har Dean samlet den største valgkampsummen til disposisjon på demokratisk side. Tusenvis av småsjekker har kommet inn til hovedkvarteret i Burlington i Vermont.

De andre kandidatene

John Kerry: Vietnam-veteran og senator fra Massachusetts.

Wesley Clark: General, Vietnam-veteran, tidligere NATO-topp og CNN-kommentator.

Richard Gephardt: Rutinert politiker og Washington-veteran.

John Edwards: Senator fra Nord-Carolina og erstatningsadvokat

Joe Lieberman: Senator fra Connecticut og visepresidentkandidat for Al Gore i 2000.

Carol Moseley-Braun: Var USAs første kvinnelige svarte senator og første svarte kvinne i presidentvalg.

Al Sharpton: Markert aktivist fra Harlem.

Dennis Kucinich: Kongressmedlem og ansett som venstreorientert.

ROMKAMERATER: Energien syder i selskapslokalet med 500 betalende deltakere i The Metropolitan Pavillion ved Union Square i New York. Presidentkandidat og rikmannssønn Howard Dean (t.h.) sitter på podiet sammen med...
...Ralph Dawson - hans svarte alibi og romkamerat fra universitetet. - Vi skal ikke la våre kjernevelgere i stikken. Spansktalende, afroamerikanere, kvinner og fagorganiserte skal få vår oppmerksomhet i denne kampanjen, roper Dean, til stor jubel.