TAR DEBATTEN: Noen av de store pasientgruppene må belage seg på å oftere få nei til nye behandlingsformer, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Foto:Scanpix.
TAR DEBATTEN: Noen av de store pasientgruppene må belage seg på å oftere få nei til nye behandlingsformer, sier helsedirektør Bjørn-Inge Larsen. Foto:Scanpix.Vis mer

- Fare for at folk tror de ikke vil få behandlingen de trenger

Kreftforeningen frykter helsedirektøren skremmer dagens pasienter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen kommer i dag med et utspill i Aftenposten om at hjertepasienter, kreftsyke og KOLS-pasienter langt oftere vil nektes effektiv behandling fordi det er for dyrt.

Larsen varsler videre en langt tøffere kamp om ressursene i helsetjenesten fremover.

- Ubehagelig og vanskelig
Generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, tror helsedirektørens utspill kan bidra til å skremme folk.

- Bjørn-Inge Larsen tar til orde for en generell debatt, men det er fare for at folk blir skremt til å tro at de ikke får den behandlingen de trenger. Der er vi ikke helt ennå, men vi må ta debatten nå, sier hun til Dagbladet.

- Selv om den er ubehagelig og det er vanskelig å sette prislapp på noe som du egentlig ikke kan prise, er denne debatten nødvendig. Diskusjon har vart en stund og vil komme i økende omfang framover, mener hun.

- Feil fokus
Viktige spørsmål videre er ifølge Ryel:

•Hvor mye skal det spille inn at et medikament gir økt livskvalitet for pasienten?

•Et medikament har ulik effekt på ulike pasienter. For noen kan en medisin gi en utsikt på noen måneder, men for andre kan det bety år. Hvordan skal man ta hensyn til dette?

•Skal du ta hensyn til om en pasient er ung eller gammel?

•Skal samfunnet bruke mer ressurser på kreft som rammer mange eller på sjeldne sykdommer som rammer få pasienter?

•Ved å sette en maksimumsgrense for prisen på ett leveår vil de mest ressurssterke kjøpe seg behadling. Hva slags samfunn vil vi egentlig ha?

Hun påpeker videre at Norge er blant de landene som bruker mest penger i verden på helsesektoren.

- Dette kan ikke øke i det uendelige. Men det skal også sies at det er ikke de dyre medikamentene som utgjør den store prosenten av utgiftene våre. Det er fare for at det blir litt feil fokus ved å gå inn i dette. De største summene går til ting som går på personale og lønningskostnader. Det finnes mange dyre kreftmedisiner, men vi er ikke på verdenstoppen i å bruke mest penger på dette.

Maksimumsbeløp
En behandling som gir ett, godt leveår ekstra kan maksimalt koste 350 000 kroner i Storbritannia, skriver Aftenposten. I Norge ble det i 2005 vedtatt at summen her til lands skulle være 425 000 kroner, men dette er enda ikke bindende.

Ryel mener maksimumsbeløpet er problematisk.

- Det er ikke så enkelt. Et kronebeløp er ikke løsningen her, sier hun til Dagbladet. 

- Bra med diskusjon
Generalsekretær i Landforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, sier til Dagbladet at han synes det er bra at en slik debatt tas i offentligeheten.

- På den måten får alle se hvilke vanskelige avveininger det er som nå skal tas. Men det med en beløpsgrense mener vi er svært problematisk. Å sette opp en eksakt beløpsgrense, der man kan regne seg ut til hvem som skal få behandling, reiser mange problemstillinger. 

- Hvis man for eksempel skal begynne å sette aldersgrenser for å få lov til å få behandling er det i hvert fall problematisk, påpeker han.