Fare i Taremareby

I morgen møter miljøvernminister Børge Brende statsrådskolleger fra alle Nordsjø-land på en konferanse i Bergen, der de skal prøve å bli enige om en redningsoperasjon for Nordsjøen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En gang var Nordsjøen et av de rikeste fiskeriområder i verden. Næringsrikt vann i enorme mengder fosset inn i Nordsjøen via Golfstrømmen, Østersjøen og de store europeiske elvene. Stabil og rik algeproduksjon gjorde det mulig for et stort antall maritime arter å beite side om side. Et rikt fiske skapte velstand i kystområdene rundt Nordsjøen. Båtene ble større, redskapene mer effektive og fangstene større. Men grådige fiskere og hensynsløse forurensere har utsatt rike fiskestammer for et så stort press at flere arter nå er truet av utryddelse.

DET MANGLET IKKE på advarsler. Havforskere har ropt opp om overfiske i årevis, men press fra sterke fiskeriorganisasjoner og fisketilvirkere har lammet politikerne. Kvotene forble høye og kontrollen var fraværende. Dermed gikk det som det måtte gå. Art etter art ble overfisket.

- Overfisket skyldes i første rekke manglende internasjonal politisk vilje til å følge de vitenskapelige rådene om å redusere fiskeriene som har en altfor stor kapasitet, sier forsker Einar Svendsen ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Men hvorfor skal de greie å bli enige i Bergen når de ikke engang er enige om å stanse det viktigste ressurssløseriet i Nordsjøen?

HVERT ÅR DUMPES fisk til en verdi av tre milliarder kroner rett på havet av fiskere fra EU-land. EU pålegger sine fiskere å kaste på havet fisk som er under minstemålet eller som de ikke har kvote på. Norsk regelverk forbyr såkalt utkast.

Hver tredje torsk som dras opp på dekk av en EU-fisker, blir kastet ut igjen, mens to av tre hyser går samme vei. Fisken som dumpes på sjøen, regnes ikke med i landenes kvoter. Systemet representerer et brutalt ressurssløseri som norske fiskerimyndigheter motarbeider.

Da norske myndigheter i fjor gikk inn for å øke maskevidden på trål som fisker etter torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen for å redusere uttaket av småfisk, ble det rabalder. Franske myndigheter tok saken opp i EU, og krevde at kommisjonen måtte ivareta medlemslandenes interesser og ikke gi etter for norsk press.

Nedbygging av fiskeriflåten har lenge vært et overordnet mål. Norge og de øvrige Nordsjø-landene har en enormt overdimensjonert fiskeflåte. Men lite skjer.

GYTEBESTANDEN FOR EN lang rekke arter er i dag utenfor sikre biologiske grenser. Det gjelder blant annet:

  • nordsjøtorsk
  • hyse
  • hvitting
  • rødspette
  • tungeflyndre
  • nordsjømakrell
  • blåkveite

Mens fiskerne før konsentrere seg om de ettertraktede hvitfiskartene, som torsk, hvitting og hyse, har fisket etter industrifisk overtatt. Arter som tobis og øyepål formerer seg flittig og vokser raskt. De tar seg vel til rette i et havmiljø der torsk og andre arter er på vikende front. Tobis og øyepål er ikke menneskeføde. De males opp og brukes som ftr i ørret- og lakseoppdrett. En oppdrettslaks på ett kilo har spist fiskeftr tilsvarende tre til fire kilo fisk.

FISKESTAMMENE PRESSES fra alle kanter. Utslippene fra oljeindustrien har vært et vedvarende problem siden virksomheten kom i gang for fullt i 1970-åra. Nå viser det seg at de enorme mengdene produsert vann som pumpes på sjøen i forbindelse med oljevirksomheten på norsk sokkel, inneholder alkylerte fenoler. Dette stoffet kan ha hormonhermende virkning på fisk. Det betyr at fiskens formeringsevne reduseres.

Industrielt landbruk i Europa med storstilt kunstig gjødsling har vist seg å få konsekvenser for våre havområder. Avfallsstoffene lekker ut i vassdrag som fører dem til Østersjøen og Nordsjøen. Havstrømmen fører dem videre til våre kystområder. Eutrofiering fører til for store konsentrasjoner av alger som dør og råtner og derved kan skape et for høyt oksygenforbruk. De økte algemengdene kan også føre til flere skadelige algeblomstringer.

Men algene kan også komme fra helt andre verdenshjørner. Introduksjon og spredning av fremmede organismer regnes nå som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet. Disse artene fraktes til norske farvann i ballasttanker om bord i skip. Den skadelige algen Chattonella kan ha kommet med ballastvann fra Japan.

Og fra Storbritannias vestkyst fører havstrømmene med seg Technesium-99 fra Sellafield-anlegget. Dersom forurensingen av stoffer med halveringstid på mer enn 200000 år fortsetter, kan det få alvorlige følger for økosystemet i Nordsjøen.

<B>LEVER I FARE: Gytebestanden for en rekke arter er i dag utenfor sikre biologiske grenser.