Faremo tar feil

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Grete Faremo går nå ut med åpen kritikk av tidligere statsminister Thorbjørn Jaglands avskjedigelse av henne som statsråd. Hun mener det ville vært uriktig av henne som justisminister å stoppe overvåkingspolitiets etterforskning av Berge Furre. Det ville bryte med viktige prinsipper innen rettsstaten.
  • Nå var det flere grunner til at Faremo måtte gå av. Som justisminister hadde hun ikke maktet å rydde opp i de hemmelige tjenestene, slik Stortinget hadde bedt om. Dessuten trenerte Justisdepartementet informasjon til Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene. Når det gjelder overvåkingspolitiets etterforskning av Berge Furre, som den gangen satt i Lund-kommisjonen, var Justisdepartementet informert om hvert eneste etterforskningsskritt. Derfor blir det meningsløs historieskriving å dekke seg bak Riksadvokaten og politiets etterforskningsrett.
  • Men det viktigste er likevel at en statsråd må gå av når tillitsforholdet til statsministeren svikter, slik det gjorde i dette tilfellet. Jagland mente åpenbart det var viktig å fjerne Faremo for at han skulle kunne rydde opp i de hemmelige tjenestene. En slik vurdering er statsministeren suveren til å ta. Som første statsminister fra Arbeiderpartiet tok han denne ryddejobben alvorlig.
  • Da har Faremo mer rett i at Jagland ikke burde forsøkt å dele ut ansvar mellom embetsmenn i Justisdepartementet. Det åpnet i sin tur for at embetsmennene ble innkalt til Stortingets høringer. Ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen ble uklart, og prinsippet om at Stortinget bare kjenner statsrådene i hvert departement, ble uthulet. Men det ser ikke ut til at Furre-saken har påført forholdet mellom statsmaktene noen varig skade. Saken ble en spesiell begivenhet også i vårt parlamentariske liv.