- Farlig å vinne stort

80 prosent av spilleavhengige hadde flaks i starten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Hans Olav Fekjær er psykiater og ekspert på spilleavhengighet. Siden frislippet av spilleautomater midt på 90-tallet har han møtt utallige ulykkelige mennesker som har ødelagt livet sitt ved automatene.

De spilleavhengige har få fellestrekk når det gjelder økonomisk status, yrke, sosiale faktorer og alder. Men én ting deler de fleste.

- Av de som er spilleavhengige har omtrent 80 prosent hatt «uflaks» da de startet å spille. Det vil si at de vant en stor gevinst i begynnelsen. Dette gjør noe med hodene til ellers fornuftige mennesker og de blir hektet, sier Fekjær til Dagbladet.no.

Debatten om spilleautomatene bør forbys har rast de siste ukene. Kulturminister Trond Giske har innført seddelforbud på automatene fra 1. juli og vil i tillegg innføre nattestenging. Krf mener dette ikke er nok og ønsker et totalforbud av spilleautomater.

Bare-litt-sjuken

Hans Olav Fekjær mener det også er avgjørende hvordan automatene er produsert.

- Produksjonene av moderne automater er en vitenskap. De bruker testpaneler og psykologer for å lage automater som lokker til seg folk og som holder dem der lengst mulig. Lyd er veldig viktig, tapene er helt lydløse, mens gevinsten gir gjenklang. Mynten treffer flere stålplater på vei ned og treffer en stålkopp når de lander, sier Fekjær.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykiateren kaller fenomenet «bare-litt-sjuken». De fleste avhengige tar ut små uttak fra minibanken og skal bare prøve litt. Men så taper de pengene og må prøve litt til.

- Farlig å vinne stort

- Kontoutskriftene deres viser ofte mange små uttak i løpet av kort tid. Selv om de vinner så fortsetter de. Da er logikken «jeg har en god dag og den må utnyttes slik at jeg vinner mer», sier Fekjær.

Hvis du vil slutte å spille må du slutte å prøve bare-litt, mener han.

Håper på forbud

Mange spilleavhengige møtes med liten forståelse hos partnerne sine når de forteller hvor mye penger de har tapt.

- Du må jo bare slutte, er den vanlige reaksjonen. Men logikken hos den spilleavhenige er en annen: jo mer jeg taper, jo viktigere er det at jeg vinner pengene tilbake.

Fekjær understreker at det slett ikke er dumme mennesker som blir avhengige av automatene. Han har møtt folk fra alle yrkesgrupper og samfunnslag, og mener folk må forstå at dette er temmelig sykdomspreget.

Han håper på et automatforbud, men er slett ikke sikker på at det vil bli en realitet.

- Nå er det faktisk et sterkt press fra opinionen for å forby dem. Men det er svært sterke grupper som tjener på automatene og som vil jobbe hardt for å beholde dem. Jeg er også redd for at regjeringen ikke vil bruke så mange oljemilliarder for å dekke opp organisasjonenes tap hvis automatene fjernes. I fjor ble det puttet 28 milliarder kroner på automater i Norge, sier Fekjær.

Hans Olav Fekjær har siden 1998 jobbet for Blå Kors, han har skrevet flere bøker, foredrag og kommentarer og fikk Folkeopplysningsprisen i 2002 for sitt arbeid med å bringe forskning ut til folk flest, og da spesielt i forbindelse med sitt arbeid med rus- og spilleavhengige.

FORANDRER FOLK: Psykiater Hans Olav Fekjær jobber med spilleavhengige og har sett mange vanligvis fornuftige mennesker spille vekk store mengder penger.