SENDES I POST: Tollvesenet mener det meste av NPS-ene i Norge kommer i post- og kurerforsendelser. En del av dopet stoppes i kontrollen på Alnabru, men tollerne klarer ikke å stoppe alt.  Foto: Tollvesenet.
SENDES I POST: Tollvesenet mener det meste av NPS-ene i Norge kommer i post- og kurerforsendelser. En del av dopet stoppes i kontrollen på Alnabru, men tollerne klarer ikke å stoppe alt. Foto: Tollvesenet.Vis mer

Farlig «designerdop» sendte ungdommer til sykehus med kramper - politiet advarer

- Flere har fått alvorlige psykoser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Flere ungdom i Trøndelag har ifølge politiet endt på sykehus etter å ha prøvd syntetisk designerdop den siste tiden. I pinsa skjedde det igjen - da to namdalske ungdommer i 20-årene ble innlagt med hallusinasjoner og kramper.

Nå advarer politiet mot de syntetiske stoffene.

- Vi har ikke fått bekreftet det, men mistenker at det er snakk om stoffet MDPV, som er en helt ny kjemisk forbindelse av et syntetisk stoff som også finnes i ecstasy.  Farepotensialet er at det er så sterkt at det skal til utrolig små mengder før du får en rus fra det, og når folk begynner å mekke dette selv er det fort at det blir for mye, sier Grong-lensmann Birger Håpnes til Dagbladet.

Ifølge lensmannen har flere ungdommer som har testet stoffet, endt opp med å få alvorlige psykoser som bivirkning. Han har foreløpig ikke hørt om noen som har dødd av det, men understreker at tilfellet i pinsa fort kunne fått et dødelig utfall.

- Etter de opplysningene vi har fått, tyder det på at de kunne gått i vei hvis hvis de ikke hadde fått legehjelp og kommet seg på sykehus, sier Håpnes om saken, som først ble omtalt i Namdalsavisa.

Alvorlig MDPV er bare ett av flere nye syntetiske stoffer politi og Tollvesen må hanskes med. Siden 2005 har antallet beslag av såkalt designerdop skutt i været i Europa og Norge. Det finnes over flere hundre forskjellige varianter av dop i narkotikagruppen, som i Norge går under fellesbetegnelsen «nye psykoaktive stoffer». Ett av dem - kalt PMMA - knyttes til over 30 dødsfall bare i Norge.

Det opplyser Anne Line Bretteville-Jensen ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Hun har ingen opplysninger som tilsier at MDPV er mer utbredt enn de andre stoffene som norske tollere oppdager fra tid til annen.

- Det popper opp nye stoffer hele tiden, med lokale variasjoner. Det kan være en eller noen få personer i Trøndelag som har kjøpt større partier av MDPV over nett, som plutselig fører til en oppblomstring av akkurat dette stoffet der nå, sier hun.

De nye psykoaktive stoffene kalles ved fortkortelsen NPS i Norge.

- De  kjøpes på internett og distribueres siden  i vennemiljøer. Det de har til felles er at det ofte omsettes i pulverform og at de som kjøper det ikke har sikker kunnskap om hva de kjøper. Om det så står MDPV på pakken, kan de på ingen måte vite hvor mye av stoffet det er i det de kjøper eller om de kjøper det samme som sist, forklarer hun.

Stabilt Fram til 2009 økte antallet beslag av NPS-er kraftig. Så har tallene stabilisert seg rundt omkring 900 beslag i perioden fra 2012-2014. I sin rapport for 2015, sier Kripos at antallet beslag trolig er på samme nivå.

«Det er fortsatt stor grunn til å advare mot bruk av NPS. Stoffene er ofte veldig potente, og det skal svært liten mengde til for å gi rus (ofte 0,5—5 mg, men betydelige variasjoner fra stoff til stoff ). Det er lett å overdosere og virkningene kan være fatale.», skriver de i rapporten.

I fjor døde en ung mann i Nord-Trøndelag etter å ha blitt påspandert syntetisk cannabis på fest. Syntetisk cannabis er også blant stoffene som dominerte i 2015, sammen med benzodiazepin-lignende stoffer, ifølge Kripos. 

Frykter perfeksjon NPS-ene er kjemisk framstilte stoffer som er laget for å etterligne tradisjonell narkotika, men er mye sterkere.  En brukerdose kan koste mellom en og fem kroner, viser en oversikt fra Tollvesenet.

Stoffene virker heldigvis å være lite utbredt.  Folkehelseinstituttets årlige spørreundersøkelser viser at antallet som oppgir å ha brukt stoffet er stabilt lavt, og under en prosent av befolkningen.

Tolldirektør Bjørn Røse er likevel bekymret. Tollvesenet gjør daglig beslag i kurer- og postforsendelser. Stoffene bestilles på krypterte sider på det mørke nettet, og kommer til Norge via internettapoteker i Europa.

Mye av dopet er opprinnelig produsert i Kina, ifølge tolldirektøren. 

- En grunn til at det ikke er enda mer av det enn det er, er at de som produserer det heldigvis ikke har klart å etterape godt nok til at det lager en like god rus som de organiske stoffene. Den dagen de klarer det, blir det virkelig farlig, nettopp fordi det er relativt billilg, relativt lett tilgjengelig, og fordi det er vanskelig å oppdage på urinprøver, sier tolldirektør Bjørn Røse til Dagbladet.

Det finnes 5-6 forskjellige hovedgrupper av stoffet, med minst 500 forskjellige kjemiske forbindelser, opplyser han. Bare i fjor ble det oppdaget omtrent hundre nye stoffer i Europa. De aller fleste av dem kommer også til Norge, sier Røse. 

- Minst en gang i uka oppdager vi nye stoffer, for det utvikles stadig nye. Slik driver produsentene på og utvikler stadig nye stoffer for å tilpasse seg markedet, sier han.