Farlig dom

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Den såkalte rasismeparagrafen, som sier at ingen har rett til å nekte en person varer eller tjenester på grunn av vedkommendes religion, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, er for første gang blitt prøvd for retten. Tiltalt i Oslo Byrett var firmaet Eiendoms Service. Mot betaling får eiendomssøkende der tilgang til et kartotek som inneholder faktiske opplysninger om boligen. Enkelte utleiere har også bedt om at det påføres ønsker som «Kun norske».
  • Onsdag ble firmaet frifunnet av en delt rett. Flertallet, som består av lekdommerne, mener at Eiendoms Service bare formidlet boligeiernes ønsker, og det er tillatt å velge sine leieboere. Fagdommeren påpeker at når Eiendoms Service aksepterer å formidle ønskene videre, forskjellsbehandler firmaet sine kunder i strid med paragrafen.
  • For noen måneder siden ble leder for Hvit Valgallianse, Jack Erik Kjuus, dømt for et rasistisk valgprogram. Det skulle ikke settes ut i livet uten at partiet fikk tilstrekkelige stemmer og politisk makt, men Høyesterett avgjorde at det også var forbudt å argumentere for programmet.
  • Med frifinnelsen av Eiendoms Service har vi en rettstilstand i landet der det er forbudt å argumentere for rasisme og diskriminering, men tillatt å praktisere den. Dette er ikke bare absurd. Det er høyst alvorlig.
  • Dessverre synes det likevel som om denne tilstanden avspeiler realiteten i det «humane Norge». Dagens Næringsliv kunne i går fortelle enda en historie om hvordan annengenerasjons innvandrere med norsk som morsmål og utdannelser det er mangelvare på, ikke får arbeid, selv etter et tresifret antall søknader. Ingen arbeidsgivere vil innrømme at de diskriminerer. De bare gjør det. Da er det ikke rart nordmenn med mørkere hudfarge føler seg utstøtt av samfunnet.
  • At meddommerne i saken mot Eiendoms Service mente at firmaet «bare» formidlet diskriminerende ønsker, er del av samme mønster: De tenkte kanskje at de selv ikke ville leie ut til utlendinger, uten å se det prinsipielle som fagdommeren, og uten å merke den rasistiske grunnholdning de i tilfelle innehar. Hvis myndighetene mener alvor med integreringen, er det en selvfølge at dommen ankes.