Farlig flertall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går kom meldingen om at et flertall i Stortinget vil pålegge pressen å holde hemmelig navn på mistenkte, siktede og tiltalte i straffesaker. Regjeringen vil bli bedt om å sikre at navn og bilde ikke blir offentliggjort før en eventuelt fellende dom. Hvis et slikt forslag blir vedtatt, er det ikke bare et hardt slag mot et åpnere samfunn, men også mot rettssikkerheten. Å erstatte pressens selvjustis med en ny lov, vil svekke den åpne rettspleien og øke faren for alminnelig giftspredning og ryktemakeri.
  • Det er hensynet til personvernet og den lille mann som er begrunnelsen for at en allianse av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå ønsker en restriktiv presselov. Men dette er å snu tingene på hodet. Hemmeligholdelse av navn i straffesaker vil først og fremst tjene makthavere som kommer i konflikt med loven. Ville det f.eks. vært ønskelig å holde Arne Treholts navn utenfor spionsaken i mer enn to år? Eller hva med store eller viktige økonomiske saker som Hilmar Reksten, Anders Jahre - eller for den saks skyld: Terje Rød-Larsen?
  • Pressens egne etikkbestemmelser setter grenser for omtalen av saker som er under etterforskning eller går for retten. Navn kan brukes når det tilfredsstiller berettigede informasjonskrav. Det finnes ingenting som tyder på at det foregår noen utglidning. Tvert imot er tendensen en mer restriktiv holdning. En indikasjon på det er at Pressens Faglige Utvalg har stadig færre slike saker til behandling. I fjor ble ingen avis felt for overtredelse av bestemmelsene om identifikasjon i kriminalsaker. Likevel er det klart at overtramp har skjedd, og vil skje igjen. En fri presse kan ikke utstede noen vanntett, etisk garanti. Ytringsfriheten er aldri gratis.
  • I en begrunnelse for forslaget sier stortingsrepresentant Astrid Marie Nistad (Ap) at det handler om å verne ytringsfriheten «slik at pressen skriver om fakta». Her er vi nok ved den egentlige kjernen. Den handler om visse politikeres ønske om å bestemme medienes innhold. En presselov vil svekke kontrollen med politi og domstoler og føre til en fattigere og mer lukket offentlighet.