Coronaskepsis

- Farlig på helt ny måte

Pandemien gjør at konspirasjonsteorier får konsekvenser ekspertene ikke kunne forestilt seg. Men ikke alle som er imot tiltakene er konspiratoriske - og vaksinemotstand er langt ifra noe nytt.

CHARTER-SVEIN: Svein Østvik brenner munnbindet sitt under coronaskeptikernes markering utenfor Stortinget. Video: Jesper Nordahl Finsveen / Dagbladet. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 116 000 +316
innlagt110 +4
døde 757
påvist smittet 158 000 000+786.5K
døde 3 280 000 +13.2K
Se mer

- Pandemien har gjort konspirasjonsteorier farlig på en helt ny måte, som jeg aldri hadde forutsett. Jeg trodde at hvis dette skulle bli farlig i Norge, ville det være fordi det ble brukt politisk, eller fordi noen blir radikalisert og tyr til vold. Nå har det vist seg å være farlig fordi noen bryter smittevernregler de ikke tror på.

Det sier forfatter John Færseth til Dagbladet. Færseth har skrevet om konspirasjonsteorier i en årrekke.

- Blandet gjeng

Den siste tida har motstandere av regjeringens coronatiltak markert sitt standpunkt ved flere anledninger - blant annet i en demonstrasjon utenfor Stortinget sist lørdag, hvor flere brente munnbind på bål, mens andre deltok i en stor «gruppeklem».

- Motstandere av coronatiltak er en salig blandet gjeng. Du har noen som først og fremst mener at sykdommen ikke er så farlig, eller som bare mener at tiltakene rammer for hardt, sier Færseth.

Noen er for eksempel skeptiske til coronavaksinene, uten at de er vaksinemotstandere som sådan, ifølge eksperten.

- Ikke alle er konspiratoriske i det hele tatt. Noen mener rett og slett at regjeringen har vurdert feil når det gjelder tiltakene. Så har du dem som for eksempel mener at pandemien er planlagt av myndighetene, at vaksinene er laget for å gjøre oss syke eller drepe oss - eller at de inneholder mikrochiper.

Felles for dem alle er en skepsis til myndighetenes tiltak, forklarer Færseth.

NYE UTFORDRINGER: - Pandemien har gjort konspirasjonsteorier farlig på en helt ny måte, sier forfatter John Færseth. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
NYE UTFORDRINGER: - Pandemien har gjort konspirasjonsteorier farlig på en helt ny måte, sier forfatter John Færseth. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Ikke nytt fenomen

Det er mange forskjellige årsaker til at noen blir motstandere av vaksine, mener den nå pensjonerte fagdirektøren i Folkehelseinstituttet, Hanne Nøkleby.

- Det vi vet, om vi ser på det som kommer fram når vi spør, er at redsel for bivirkninger er et viktig poeng, sier Nøkleby til Dagbladet.

- Samtidig er det en del som mener det er bedre med en naturlig sykdom enn en «kunstig vaksine». I tillegg til det er det noen som simpelthen ikke tror på vaksiner. De tror ikke på det som andre opplever som vitenskapelige holdepunkter, fortsetter hun.

Hun forteller at vaksinemotstand slett ikke er et nytt fenomen.

- Egentlig har vaksineskepsis eksistert siden Edward Jenner fant opp koppevaksinen for over 200 år siden. Skepsisen har nok likevel vært økende de siste åra, særlig i en del europeiske land, sier Nøkleby.

- Veldig få

- Hva kan være årsaken til det?

- Det kan ha litt med det at vi ikke lenger ser de sykdommene man vaksinerer mot. Da mister man også redselen for disse sykdommene, og det er heller vaksinebivirkningene man blir redd for, svarer Nøkleby.

- Går det an å si noe om hvem vaksinemotstanderne er?

- Nei, det tror jeg ikke. De reelle vaksinemotstanderne - de som ofte har veldig alternative standpunkter - er det veldig få av. Vaksinenølere eller vaksineskeptikere er en annen gruppe, og det er viktig å skille disse gruppene. Dette er ofte de menneskene som ikke ser sykdommen, men derimot bivirkningene av vaksinen, og derfor er usikre på om vaksine er det beste valget.

- Opplever du vaksinemotstanden som urovekkende?

- I Norge er svaret nei. Men også i Norge er dette noe vi hele tiden må ha et øye på, og sørge for at folk ser fordelene med vaksine framfor sykdom. I en del andre land sørover i Europa er utbredelsen av vaksinemotstand mer urovekkende.

- Liker ikke kallenavn

Kjetil Andreas Dreyer grunnla nettsida vaksineaksjon.no i 2009, og forteller til Dagbladet at han i den forbindelse deltok i en rekke debatter om vaksinasjonen av svineinfluensaen.

Dreyer vil ikke beskrive seg selv som en vaksineskeptiker eller vaksinemotstander.

- Jeg liker ikke kallenavn. Jeg er for det frie valg, og at vi får tilstrekkelig informasjon om hva vaksinen inneholder og potensielle bivirkninger, slik at vi alle kan ta en kvalifisert beslutning basert på objektive fakta om hva som er best for en selv, sier han til Dagbladet.

Han forteller videre at han imidlertid er svært skeptisk til de ulike coronavaksinene, som nå rulles ut til folket.

- Jeg anser coronavaksinen som et livsfarlig eksperiment. Jeg anser den som en russisk rulett, sier han.

APPELL: Kjetil Andreas Dreyer under en markering mot coronatiltak utenfor Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB
APPELL: Kjetil Andreas Dreyer under en markering mot coronatiltak utenfor Stortinget. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer

- Ikke coronafornekter

- Vi kan ikke vite hva cocktaileffekten i disse vaksinene vil gjøre med kroppen vår dagen etter, uka etter eller seks måneder etter og så videre. Det er ren gambling vi driver med, og jeg blir skremt av måten myndighetene og media pusher dette på folk. Vi vet ikke nok, fortsetter Dreyer.

- Men det er frivillig å ta vaksinen?

- Det virker ikke slik, for det snakkes nå om å innføre et vaksinepass, som fratar de som ikke tar vaksinen en rekke faktiske menneskerettigheter. Et slikt pass vil føre til en forskjellsbehandling av folk, og det kan også føre til at folk tar vaksinen selv om de egentlig ikke ville det, hevder Dreyer.

GJENÅPNING: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad sier det vil være et sjansespill å gjøre store lettelser i coronatiltakene nå. Vis mer

Han understreker at han ikke er en coronafornekter.

- Corona er et forkjølelsesvirus, som har eksistert i alle tider. Jeg er ikke en coronafornekter på noe plan.

Sykdommen covid-19 forårsakes av viruset SARS-CoV-2, som ble identifisert i januar 2020, ifølge FHI.

- Hva tenker du om at vaksineskepsis blir trukket fram som noe som potensielt kan være farlig?

- Det som er farlig er å framstille vaksineskeptikere som farlige, for vi har nok dokumentasjon på at vaksiner har bivirkninger, så det anser jeg som et angrep på ytringsfriheten i seg selv, svarer Dreyer.

- Færre i Norge

John Færseth mener det er vanskelig å si om konspirasjonsteorier har blitt mer utbredt under pandemien, eller om de først og fremst har blitt mer synlige.

- Jeg tror det har blitt mer av det. Delvis på grunn av pandemien, delvis fordi dette tankegodset har blitt mer tilgjengelig gjennom internett, og på grunn av politikere som har nektet å ta avstand fra dem - som Donald Trump.

Hvor mange som tilhører slike miljøer i Norge, er ikke godt å si, mener han.

- Det er neppe veldig mange. Min hypotese er at det nok er færre i Norge enn i mange andre land. Det tror jeg har å gjøre med at tilliten i det norske samfunnet er høy. Vi har en oljesmurt økonomi og en trygghet som trolig bidrar til å gjøre nordmenn mindre konspiratoriske.

Alternativ medisin

Å kalle motstandere av norske coronatiltak et «miljø» er heller ikke helt presist, mener Færseth.

- Det ordet får det til å høres ut som at dette er en organisasjon med landsmøter og vedtekter. Det er det ikke. Det er først og fremst enkeltstående mennesker og grupper, som forenes av en delt tro på at verden styres av skjulte krefter.

Generelt er det et stort overlapp mellom vaksinemotstandere og tilhengere og alternativ medisin, ifølge Færseth.

- Mange av dem mener sykdommer generelt kan bekjempes gjennom kosthold og naturremedier. Når det gjelder covid-19-vaksinene, er mange ekstra skeptiske fordi de er så nye.

Kan bli flere

Fredag publiserte forskere ved Oslo universitetssykehus resultatene av en studie hvor de mener å ha påvist en sammenheng mellom AstraZenecas vaksine og bivirkninger som har kostet tre mennesker livet.

Slike funn kan bidra til å gi grupper som er skeptiske til coronavaksiner hakket bredere nedslagsfelt enn dem som er skeptiske til vaksiner generelt, mener Færseth.

- For dem som allerede er i dette landskapet, blir det en dokumentasjon på at de har hatt rett hele tida. Jeg har ikke vært borti noen som har blitt generelle vaksinemotstandere på grunn av dette, men man kan heller ikke utelukke at det skjer.

John Færseth har tidligere hatt engasjement i Dagbladet.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer