Farlig pipe i flere hundre tusen hjem

Norske myndigheter angrer på at de har tillatt en utett og sprekkutsatt skorsteinstype i hundretusener av norske hjem. Eksperter mistenker pipa for å stå bak flere eksplosjonsartede dødsbranner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Høye strømpriser gir dramatiske konsekvenser: I år har brannvesenet rykket ut til 1926 pipebranner - 700 flere enn i fjor. Tåler ikke de gamle skorsteinene sprengfyringa?

Flere hundre tusen huseiere har en eldre elementskorstein som norske myndigheter først i dag, og under press, sier aldri burde ha fått lov til å bre seg på det norske markedet.Eksperter har satt pipa i sammenheng med fire dramatiske dødsbranner med til sammen elleve omkomne: Eksplosjon i pipa er regnet som mulig brannårsak. Dagbladet vil i en artikkelserie dokumentere et samrøre mellom norske myndigheter, forskningsstiftelsen Sintef NBL (Norges branntekniske laboratorium) og pipeprodusenten AS Norsk Leca. Dette har ført til at den utette pipa fikk lov til å bli den vanligste i norske villaer, rekkehus og hytter - trass i skarpe innsigelser fra myndighetenes egen fagekspertise, norske feiere og andre norske branneksperter.Av flere produsenter som har levert problematiske elementskorsteiner, er AS Norsk Leca (i dag Optiroc) desidert størst. Det går fram av firmaets egne dokumenter: Allerede i 1983 hadde Leca solgt nær 300000 av sin tresjikts elementskorstein. Produsenten kontrollerte minst 70 prosent av det norske pipemarkedet.

Direktør Olav Ø. Berge i Statens bygningstekniske etat (BE) vedgår i dag overfor Dagbladet at Leca-pipa, produsert mellom 1969 og 1987, aldri burde vært godkjent og solgt i Norge.

- Vi kan være enig i at pipa ikke burde vært sånn, og at målemetoden som fikk den godkjent, aldri skulle vært brukt, sier Berge.

Optiroc Leca mener deres gamle elementskorsteiner fremdeles holder mål. Teknisk sjef Arne Monsen sier til Dagbladet at de ikke vil kommentere dødsbrannene flere eksperter mener kan knyttes til deres elementpipe.

- Disse dødsbrannene kjenner jeg ikke til, og vi har ikke noe med det å gjøre. Dette er spørsmål som må rettes til myndighetene og ikke oss, sier Monsen i Optiroc Leca.

Flere svakheter

Det er tresjikts elementpipa fra Leca, produsert mellom 1969 og 1987, som har vært mest framtredende i en årelang og het debatt blant norske brannvernmyndigheter.

I 1969 begynte pipeprodusenten å produsere et nytt, porøst innerrør til sine elementskorsteiner i Leca lettbetong. Mange feiermestrer, enkelte blant myndighetenes egne fageksperter og andre branneksperter har påpekt en rekke svakheter ved skorsteinen: Piperøret er svært utett, opptil 40 ganger mer utett enn godkjenningskravene. Det ble etter hvert avdekket at Sintef NBL brukte feil målemetode da pipa ble godkjent i 1969.Piperøret er spesielt utsatt for sprekkdannelser.Skorsteinen er svært utsatt for monteringsfeil.

- Brannfarlig

Til tross for store innsigelser fra feiermestrer og branneksperter velsignet norske myndigheter Leca-pipa med de nødvendige godkjenninger slik at den fikk være på markedet i 18 år.

- At Leca-pipa fikk være på markedet fra 1969 til 1987, er en stor skam. Det burde ikke være norsk byggeskikk verdig, sier tidligere feiermester i Bergen, Jan Reigstad. Den nå pensjonerte feiermesteren tilegnet seg stor kunnskap om de utette elementskorsteinene. Blant annet trykktestet Reigstad elementskorsteiner sammen med Sintef NBL på 70-tallet, og han etterforsket den første mystiske brannen knyttet til denne pipetypen i Austrheim utenfor Bergen i 1987. Tre unge kvinner reddet trolig livet fordi de hadde forlatt huset og var på bygdefest.

- Etter mitt syn er denne Leca-pipa brannfarlig. Håndverksmessig er den ofte galt oppsatt. Den er utett og gir lite trekk. Dette fører til opphoping av gasser. Når disse kommer i kontakt med flammer, kan det si pang. Sot i mineralullisolasjonen er også farlig. Det kommer til et tidspunkt, så smeller det, sier Reigstad.

En av landets fremste branneksperter, overingeniør Gunnar Staale Sande, har gjentatte ganger kommet med sterke advarsler mot elementpipa. Sande har solid bakgrunn fra feiervesenet i en rekke kommuner, har jobbet med fyringstekniske spørsmål i Statens bygningstekniske etat og har en rekke ganger blitt brukt som sakkyndig i retten.

Toppen av isfjellet

- Jeg mener skorsteinen er direkte årsak til dødsbrannene i Stange i 1988, Rendalen i 1993, Frosta i 1998 og Balsfjord i 1999, som til sammen krevde elleve menneskeliv, sier han.

- At piperøret er så utett, fører til lav røykgasstemperatur, kondens og økt beksotdannelse. Beksoten vandrer gjennom det utette materialet i innerrøret og legger seg i mineralullisolasjonen. Så lenge soten er våt, er det ingen fare. Men så fort soten blir tørr, kan den selvantenne ved mindre enn 300 varmegrader. Da kan det oppstå eksplosjonsartet brann, sier Sande som frykter de fire dødsbrannene bare er toppen av isfjellet.

- Dette er bare de dødsbrannene vi kjenner til hvor hendelsesforløpet er nøyaktig likt. Det er slett ikke utenkelig at det har vært flere slike branner, sier Gunnar Staale Sande som var med i ekspertgruppa ved tre av de fire dødsbrannene.

Fikk reprimande

Spesialrådgiver Øyvind Engdahl i Brannvernforeningen var med i ekspertgruppa som etterforsket dødsbrannen i Balsfjord natt til 1. juledag 1999.

- Det tyder på at det har vært en eksplosjon. Vi vet ikke med sikkerhet hvordan den har startet. Mest sannsynlig er det sot og tjære som har tatt fyr, sa Engdahl til Dagbladet i oktober 2000.

Dagbladet sitter på offentlige dokumenter og skriv som viser hvordan Gunnar Staale Sande aktivt er blitt forsøkt frosset ut og fratatt sin fagautoritet på grunn av sitt engasjement i pipesaken.

Engdahl fikk også føle myndighetenes misnøye etter sine kraftige uttalelser i Dagbladet for tre år siden.

- I etterkant fikk jeg en kraftig reprimande av Statens bygningstekniske etat (BE). Men jeg står for det jeg sa. Så lenge vi ikke kan utelukke brannfaren med forskning og utprøving, er det sannsynlighetsovervekt for at sot og tjære i isolasjonen har ført til eksplosjon og brann, sier Engdahl til Dagbladet.

Forsker Øyvin Brandt ved Sintef NBL mener det ikke finnes faglig belegg for å hevde at elementskorsteinen fra Leca er brannfarlig. Men han er ikke begeistret for en så utett pipe som i tillegg er meget utsatt for sprekkdannelser.

- Du kan godt si at piperøret fra Leca aldri skulle vært på markedet, sier Øyvin Brandt.