Farlig sløvt

Kampen mot mobbing er som forsvar av ytringsfriheten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JENTA PÅ TOLV fortalte på radioen i går morges at hun så seg selv i speilet og spurte:«Hva er det med meg som er gær’nt?»

I NRK Dagsnytt hørte vi altså at kampen mot mobbing har stoppet opp, det mener i alle fall tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik som har tatt rollen som antimobbegeneral. Ifølge årets elevundersøkelse mobbes mellom 30 000 og 40 000 elever hver uke. Mobbing er særdeles vanskelig å måle. Jentas historie er konkret: Hun ble slått, mobberne kastet stein og grus etter henne. De tisset på skoledagboka hennes. Selv om jenta og foreldrene ba lærerne stoppe mobbingen fortsatte den fysiske og psykiske volden i seks år. Jeg kjenner verken jenta, mobberne eller skoleledelsen.

Men når et barn spør: «Hva er gær’nt med meg», er det grunn til å grine. Det er på tide å sette spørsmålstegn ved kompetansen og holdningene til lærere og skoleledelsen. Mobbing er svik som kan knuse en liten person for alltid. Det handler om verdier som er større enn valgkampen.

BONDEVIK LANSERTE Norges første mobbemanifest for fem år siden. Løftet var faktisk å fjerne all mobbing på to år. Antimobbeprogrammet til Dan Olweus var verktøyet. Landsomfattende prosjekter, millionstøtte og mobbefokus førte til mobbenedgang de to første åra. Men bare på barnetrinnet, ikke for de mellom 13 og 17 år, altså gruppa der plagingen blir mer utspekulert, hardere og mer voldelig. Lærere kalte Olweus-programmet for keiserens nye klær. Enkelte forskere var kritiske til bruk av overflatiske spørreskjemaer for å måle baksnakking, ironiske smil, erting, utestenging, diskriminering, forfølgelse og fysisk mishandling. I 2003 meldte 171 skoler seg på Olweus-programmet. Andre har brukt Zero-metoden. Nå er PALS mer i vinden. I høst er det bare rundt åtte nye skoler som tar i bruk Olweus.

MOBBING ER maktmisbruk. Det skjer i en relasjon som er preget av ubalanse i styrkeforhold. Mobbing er alle foreldres skrekk og vårt mest sårbare punkt. Hva gjør du når ungen din holdes utenfor og blir liten og usynlig?

Mange mot én. Gruppemekanismer gjør normalt greie barn, feige og slemme. Metodene utvikles og perfeksjoneres: Baksnakking på MSN, mobbing per sms- og mms og uthenging som «stygg», «feit» eller «hore» på Facebook er siste mobbeskrik. Den kjønnsrelaterte mobbingen synes å være i farlig vekst.

MANGE FORELDRE er altfor likegyldige til hvordan ungene deres oppfører seg. Jeg har hørt om tilfeller der lærere får avvisning på grått papir av mobbeforeldre. De bagatelliserer, kritiserer læreren, sier at unger må ordne opp sjøl og viser til at bare de sterkeste overlever i dagens samfunn. Det har de rett i.

Mobbere er bortskjemte silkeramp og unger som selv ydmykes, vanskjøttes og trenger hjelp. Mobbing handler også om kaos i skolen og for store klasser.

«Flytt mobberne!» «Innfør skoleuniform!» Kampen mot mobbing må snarest komme på moten igjen, gjerne frontet av yngre personer enn Bondevik. Det er som med ytringsfriheten. Viktige verdier må kontinuerlig voktes og forsvares. Det nytter som kjent ikke å sove i timen. Flere foreldre bør spørre: Hva slags unger vil vi ha?

SÅRBAR:</B> At barnet ditt blir mobbet er alle foreldres mareritt.