Farlig svak euro

I går kom konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Den ble knapt nevnt i nyhetssendingene. Inflasjon er ikke lenger noe påtrengende problem. Det er ikke mange år siden prisstigningen ble fulgt med skrekk og angst. En prisøkning på 0,1 prosent siste måned og 2,4 prosent på årsbasis var rene fantasitall for få år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går sa daværende LO-leder Leif Haraldseth at han hadde en drøm om bare fem prosent prisstigning for ti år siden. Og vi minnes statssekretær Ulf Sand som alltid ble sendt i felten for å stå til ansvar for de dystre pristallene i 70-åra. Statsrådene skulle skjermes for den jobben.

  • Når gårsdagens indeks likevel har en viss interesse, skyldes det først og fremst at prisstigningen har betydning for rentene. Med økende priser kan Norges Bank holde igjen for nye rentekutt, av den enkle grunn at lave renter stimulerer etterspørsel og aktivitet. Det pleier å slå ut i høyere priser, og det er farlig. Men USA har klart det mesterstykket å ha en sammenhengende økonomisk vekst i sju år uten nevneverdig inflasjon. Det stemmer ikke med økonomenes bøker.
  • Etter at Svein Gjedrem tok over som sentralbanksjef har han myket opp pengepolitikken, slik at det ikke bare er kronekursen som avgjør rentenivået. Etter gårsdagens tall kan han ikke skylde på prisstigningen hvis han lar være å sette ned renten om halvannen uke. Kronekursen er som kjent sterkere enn på lenge. Den trenger et rentekutt.
  • På papiret ligger derfor alt til rette for at norske låntakere skal få nytt brev fra banken like etter ferien. Men under overflaten, eller rettere sagt utenfor vår stuedør, er mørke skyer i ferd med å trekke opp. Den økonomiske utviklingen i Euroland er lite lystelig. Den lave kursen på euroen bør bekymre flere enn de 11 landene som deltar i dette samarbeidet. Siden introduksjonen i januar har euroen falt med hele 15 prosent i forhold til dollar. Det skyldes det enkle faktum at USAs økonomiske vekst ligger skyhøyt over den europeiske.
  • Selvsagt kan det være fristende for nordmenn å hovere over utviklingen. For vi måler jo kronen mot euro. Både Sydenferien og flesket på Svinesund er blitt billigere. Men i forhold til dollar har også kronen svekket seg. Og Norge er avhengig av at euroen blir en suksess, når den nå først er kommet. Euroland tar mesteparten av vår eksport, og må være et kjøpekraftig marked. Men den sterke kronen gjør våre varer dyrere, hvis det da ikke skal gå ut over fortjenesten, og dermed sette norske arbeidsplasser i fare.
  • Nå kommer de første signalene om at den svake euroen får virkninger på rentene. De såkalte lange rentene har steget den siste tida, og smitter over til andre land. I Sverige har det vært betydelig renteoppgang den siste uka fordi de frykter at en svak euro skal smitte over på prisene og øke inflasjonen. Det vil også Sverige få merke, selv om landet foreløpig står utenfor eurosamarbeidet. Slik renteuro stopper ikke ved noen landegrense. Det har vi sett mange ganger tidligere.
  • Men det er også forhold her hjemme som kan bremse den videre rentenedgangen. Norsk økonomi går langt bedre enn ventet, og lavere renter kan føre til ny oppheting. Først og fremst går det mye bedre på arbeidsmarkedet enn mange spådde i vinter. Selv skipsverftene og byggebransjen er i bedre forfatning enn ventet. Det er ikke mange månedene siden finansminister Gudmund Restad nærmest ble hånet da han ikke delte pessimistenes spådommer. Nå må alle gi ham rett. Det er så få arbeidsledige nå at det kan gi press på lønninger og priser. Og lavere renter vil sette enda mer fart i økonomien. Denne balansegangen er i første omgang sentralbanksjef Gjedrems dilemma. Men i neste omgang blir det regjeringens problem. Med dagens gode økonomi vil det være livsfarlig å slappe av på finanspolitikken i statsbudsjettet til høsten. I praksis betyr det at det fortsatt må kjøres med stramme tøyler og ikke gis populære bevilgninger for å ta igjen det tapte fra i fjor. Heldigvis kommer statsbudsjettet etter kommunevalget. Det gir håp for fortsatt edruelighet i statsfinansene.