MANNGARD: Forsvarsbygg gjennomfører manngard i Hjerkinn skytefelt hver sommer, men de bruker ikke metalldetektor for å finne blindgjengerne. Foto: Conrad Rye Holmboe/Forsvarsbygg
MANNGARD: Forsvarsbygg gjennomfører manngard i Hjerkinn skytefelt hver sommer, men de bruker ikke metalldetektor for å finne blindgjengerne. Foto: Conrad Rye Holmboe/ForsvarsbyggVis mer

- Farlige blindgjengere blir liggende i Nasjonalparken

Flere titalls tusen livsfarlige blindgjengere vil bli liggende igjen i bakken når Forsvarsbygg vil overlevere Hjerkinn skytefelt til en nasjonalpark.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et skytefelt på i alt 165 kvadratkilometer på Hjerkinn ligger et ukjent, men stort antall blindgjengere i bakken. Skytefeltet har vært i bruk siden 1920-tallet. Forsvaret har beregnet at det lå 53 500 blindgjengere og eksplosiver i feltet da det ble lukket for 15 år siden. Mange tusen av disse beskrives som meget farlige.

Skytefeltet skal etter planen overleveres i trygg tilstand til kommunene Lesja og Dovre og innlemmes i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2020. Da vil Forsvarets ansvar være over.

- Et gammelt og intenst brukt skytefelt av hele NATO skal bli en del av en nasjonalpark. Det er i seg selv en nesten grotesk idé. Mange tror på løftene om at den gamle fjellnaturen skal bli tryllet fram igjen. Det finnes god dokumentasjon på at det ikke vil skje og at det aldri har vært meningen til Forsvaret, sier forfatter Egil Ulateig.

Han bor selv på Søre Ulateig i Lesja kommune.

- Skyver ansvaret - Jeg har stilt spørsmål til kommunene om de forstår ansvaret sitt. De skyver ansvaret over på Direktoratet for sikkerhet og beredskap som skal sette sitt stempel på papiret som forteller at området er trygt. Etter mitt skjønn kan ikke det skje, om ikke ryddingen endres radikalt, sier Ulateig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- I dag ligger trolig flere tusen blindgjengere gjemt under overflaten i Dovrefjellsnaturen. Grunnen til dette er at Forsvaret bare rydder på overflaten. Men de fleste farlige elementene ligger nede i bakken, de fleste trolig fra 20 til 80 centimeter dypt, hvis vi skal dømme etter tester med høyteknologisk utstyr.

Han sier at de farlige blindjegerne i bakken vil komme opp etterhvert.

KREVER OPPRYDDING: Forfatter Egil Ulateig sier at han ikke har noen tro på at skytefeltet på Hjerkinn vil bli trygt å ferdes i for tjellturister. Foto: Privat
KREVER OPPRYDDING: Forfatter Egil Ulateig sier at han ikke har noen tro på at skytefeltet på Hjerkinn vil bli trygt å ferdes i for tjellturister. Foto: Privat Vis mer

- En rekke områder innenfor de lavereliggende delene av Hjerkinn skytefelt har middels til meget telefarlig jord. Blindgjerne vil litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av en tidsperiode fra nå og kanskje 40 år fram i tid.

- De mange blindgjerne kan kun finnes og plukkes opp ved hjelp av søketeknologi som finnes og som er tilbudt til Forsvaret. Problemet er at Forsvaret ikke ønsker å bruke dette utstyret, men istedet velger å bruke en enkel maskin som skal søke langs vegene. Det er ikke der problemet er størst, sier Egil Ulateig.

Forsvaret har hevdet at blindgjerne i terrenget ikke er så farlige og har begrunnet det med at disse ikke vil komme til overflaten.

- De fleste blindgjerne vil komme opp i dagen, noen hvert eneste år, kanskje så lenge som i hundre år etter erfaringer fra andre land. Feltet vil bli stadig farligere fordi gjenstandene lettere vil bli utløst jo eldre de blir, spesielt de små prosjektilene i klasebombene. Jeg bor selv høyt til fjells og har en bondegård i Dovrenatur. Hver høst rydder jeg noen jorder for stein. Neste år ligger det strødd med stein igjen.

- Ble skutt over alt Egil Ulateig mener Forsvaret har konsentrert mye av leteaktiviteten til to begrensede områder i Hjerkinn, Haukberget 1 og 2.

- I flere tiår ble det skutt over alt. Det kan ligge blindgjengere i så å si hele skytefeltet. Det skal lages en endelig reguleringsplan for skytefeltets framtid og Forsvarsbygg har en stor interesse av at det forblir ro om saken. Dette er en meget sensitiv periode for dem.
 
Han er forundret over at ikke miljøvernere og grønne politikere har engasjert seg mer i denne saken. Han mener noe av grunnen er at de ikke vet hva som foregår.

- Reiselivet holder også kjeft, de vil ikke ha dårlig reklame.

MENER DET BLIR TRYGT: Totalprosjektleder Pål Skovli Henriksen sier det skal bli trygt å ferdes på Hjerkinn. Foto: Forsvarsbygg
MENER DET BLIR TRYGT: Totalprosjektleder Pål Skovli Henriksen sier det skal bli trygt å ferdes på Hjerkinn. Foto: Forsvarsbygg Vis mer

Ulateig mener det er mulig å gjøre området trygt for all framtid.

- For fire, fem år siden trodde vi at dette ville skje. Da var lokale, norske entreprenører og det tyske firmaet Foerster Group i ferd med å lage et opplegg sammen med Innovasjon Norge og Forsvarsbygg. Den tyske teknologien, som er ypperst i verden, ble brukt til å utføre tester i skytefeltet. I et lite område på 200 kvadratmeter som var erklært trygt av Forsvaret, fant Foerstermetoden syv blindgjengere. Området var altså ikke større enn grunnflaten til en rommelig enebolig.

Samarbeidet med Foerster og de lokale entreprenørene ble plutselig brutt.

- Jeg vet at tyskerne har teknologi som kan finne blindgjerne ved å kjøre på snøen om vinteren. De kunne ha kartlagt hele området, men det var åpenbart noen som ikke hadde et ønske om det, sier Egil Ulateig.

- Skal bli trygt Totalprosjektleder Pål Skovli Henriksen i Forsvarsbygg sier at det skal bli trygt å ferdes på Hjerkinn etter at Forsvaret har overlevert området til kommunene Lesja og Dovre og det er blitt innlemmet i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

- Undersøkelser gjennomført av COWI og feltundersøkelser i kryolab viser at oppfrostfaren er vurdert til å være liten. Våre estimater tilsier at det gjenstår 500 til 600 blindgjengere større enn 20 millimeter i overflaten. Disse skal vi finne så mange av som mulig fram mot 2020, sier han.

Eksplosivryddingen er basert på årlig rydding med manngard. Skovli Henriksen sier at det tidligere var teoretisk beregnet rundt 45 000 blindgjengere og eksplosiver i Haukberg 1 og 2. Nå er de store nedslagsfeltene på Haukberget gravd bort, men det kan fremdeles ligge blindgjengere i terrenget rundt Haukberget.

- Dette er totalt nybrottsarbeid, og derfor vil vi også fortsette å rydde fram til 2020. Vi jobber veldig aktivt med spørsmål om restrisikoen. Estimatene fra Haukberget var usikre. Når vi tar med hele skytefeltet vil tallet kunne være både større og mindre.

Forsvarsbygg har investert i et apparat med metallsøker, et såkalt magnetometer, men det skal kun brukes på veger og i vegkanter i området. Det brukes ikke metalldetektor når det gås manngard.

- Helt urealistisk - Det er ikke hensiktsmessig å bruke magnetometeret eller metalldetektor i terrenget. Disse vil bare gi indikasjoner på at det er en metallgjenstand i bakken. Det kan like gjerne være en spiker eller en metallplate som en blindgjenger, sier Skovli Henriksen.

Om den tyske Foersterteknologien sier han at det vil være helt urealistisk å gå over 165 kvadratkilometer med en slik teknologi.

- Den vil ikke kunne komme fram over alt. Dessuten vil klarering av områdene gjenstå, noe som vil lage store sår i naturen. Dette er ikke forenlig med å ivareta de naturverdiene som området representerer. Vi har heller ikke sett at Foerster-teknologien kan finne selve blindgjengerne, men kun metallbiter, sier Pål Skovli Henriksen.

Han tilbakeviser at det er dokumentert funn av sju blindgjengere med denne teknologien.

- Den dokumentasjonen har vi aldri mottatt. Søket ble aldri verifisert, selv om vi inviterte leverandøren til dette.

BLINDGJENGER: Her ligger en blindgjenger i terrenget på Hjerkinn. Foto: Forsvarsbygg
BLINDGJENGER: Her ligger en blindgjenger i terrenget på Hjerkinn. Foto: Forsvarsbygg Vis mer

Han mener at Forsvarsbygg har en god ryddemetodikk.

- Vi samarbeider tett med Forsvarets fagmiljø innen eksplosivrydding for å gjøre dette på en god, sikker og hensiktsmessig måte. Bruken av manngard er den beste ryddemetoden ut ifra størrelsen på arealet som skal ryddes, sikkerhetskrav og behovet for å fjerne store mengder metallskrap og søppel.  

Forskere ved Meteorologisk institutt og Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo leverte en rapport om løsavleiringer og permafrost i Hjerkinn skytefelt i 2002. I denne konkluderes det med at det i middels og meget telefarlig jord vil blindgjengerne som i dag ligger på 0,2 meters dyp litt etter litt fryse opp til overflaten i løpet av en tidsperiode på 10 til 40 år.

- Blir telefarlig - Det er spesielt i områder med mye finmateriale som binder mye vann at det blir telefarlig. Frosten virker et godt stykke ned i bakken, men bønder som plukker opp stein fra bakken hver vår og sommer vet godt at frosten er svært aktiv mange steder i Norge, sier forsker Ketil Isaksen.

Han understreker at deres rapport konsentrerte seg først og fremst om temperaturforhold i bakken, en oversikt over løsmassene og hvor det er permafrost i Hjerkinn skytefelt.

- Det virker som om Forsvaret har gjort mer omfattende undersøkelser i ettertid. De sitter nå på nye data som indikerer at jorda er mindre utsatt for oppfrost sammenliknet med hva vi mente. Det vil uansett være enorme områder som må ryddes, sier Ketil Isaksen.

Pål Skovli Henriksen sier at rapporten fra Metereologisk institutt og Institutt for geofag er teoretisk når det gjelder risikoen for oppfrost.

MAGNETOMETER: Forsvarsbygg har investert i et magnetometer, men det skal bare brukes på veger og i vegkanter. Foto: Frank Robert Pettersen/Forsvarsbygg
MAGNETOMETER: Forsvarsbygg har investert i et magnetometer, men det skal bare brukes på veger og i vegkanter. Foto: Frank Robert Pettersen/Forsvarsbygg Vis mer

- Vi har fått gjort flere undersøkelser og har rapporter som helt klart viser at oppfrostfaren er svært liten, sier han.

I en forskningsrapport som er utført i samarbeid mellom Universitetet i Bergen og COWI AS kommer det fram at det er morene som er den dominerende jordarten i Hjerkinn skytefelt. I utgangspunktet er dette en frostsensitiv jordart, men utførte kornfordelingsanalyser og observasjoner i terrenget viser en godt drenerende jordart og generelt liten oppfrostfare.

Forsvarsbygg har også gjennomført forskningsarbeid med bruk av kryolab for å kartlegge oppfrost i feltet. Der er de reelle jordartene og ammunisjonsobjektene fra feltet benyttet.

- Også her viser resultatene at oppfrost av blindgjengere som ligger igjen nede i jorda ikke vil være noe problem, sier Pål Skovli Henriksen.

TYSK TEKNOLOGI: Dette er en Foerster-maskin som er blitt testet ut i Hjerkinn skytefelt. Den kan lokalisere metallbiter i bakken. Foto: Privat
TYSK TEKNOLOGI: Dette er en Foerster-maskin som er blitt testet ut i Hjerkinn skytefelt. Den kan lokalisere metallbiter i bakken. Foto: Privat Vis mer