Farlige flyktninger

De kommer med bøyd nakke, i slitne traktorer, og med tilhengerne fylt av familie og de viktigste eiendelene. Men flyktningene fra Kosovo kan bli en avgjørende politisk maktfaktor i Serbia. Hittil har godt over 50 000 kommet over grensa, men i Serbia får de en kald skulder, og totalt oversett av serbisk regjeringskontrollert presse. De er livsfarlige for Slobodan Milosevic.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De er ikke vennligsinnede til regimet, de serbiske flyktningene fra Kosovo. «Hvis Milosevic var her, ville jeg kvele ham med mine egne hender,» sier Punisha Rasovic fra landsbyen Belica. Flyktningene er et sørgelig skue der de tar seg nordover. De får ikke slå seg ned på parkeringsplasser eller jorder. De skal være usynlige, og framfor alt skal de ikke komme fram til hovedstaden Beograd, der de kan bli brukt av den politiske opposisjonen, som sakte begynner å reise hodet etter to og en halv måned med krig.

  • Da bombingen stanset, var Slobodan Milosevic raskt ute med å proklamere avtalen med Vesten som en seier. «Jugoslavias suverenitet er sikret,» sa han, og viste seg offentlig for første gang på halvannet år. Strategien var klar. Milosevic måtte være på offensiven, og bruke sitt enorme propagandaapparat til å hamre inn den offisielle sannheten om krigen. Og sannheten sett fra Milosevics side var at den jugoslaviske hæren i nesten tre måneder hadde stått imot en overlegen fiende, og at Kosovo fortsatt var en udelelig del av Jugoslavia.
  • Men nå er det ikke bare flyktningene fra Kosovo som utfordrer Milosevic. Raskere enn noen kunne ane da NATOs bombekrig sluttet, har det kommet tegn på at maktgrunnlaget til Milosevic er i ferd med å smuldre vekk under ham. I uka som gikk kom den serbiske ortodokse kirken med en oppsiktsvekkende erklæring der den ba Milosevic om å gå av. Kirkens utspill er viktig fordi den for første gang under Milosevic kritiserer diktatoren i klare ordelag. Kirkens utspill kan gjøre det legitimt å være kritisk til regimet. Men utspillet er viktig også av en annen grunn. For kirkens mest trofaste er de samme menneskene som er Slobodan Milosevics viktigste støtte, fattige provinsbønder uten utdannelse. Et frø er sådd blant dem som har støttet Milosevics kriger og politiske krumspring de ti åra han har sittet med makta.
  • Denne uka kom også det som er av politisk opposisjon opp i knestående og støttet kirken i kravet om at Milosevic må gå. Vuk Draskovic, som satt i regjeringen men ble sparket midt under bombekrigen fordi han krevde at Milosevic skulle gå for et kompromiss, har igjen funnet sin favorittposisjon. «Hvis regimet ikke er beredt til å skifte kurs, så må vi gjøre det som kreves,» sa han i går. Den nasjonalistiske forfatteren kan igjen bli opposisjonens samlingsfigur, og Beograds folketribun.
  • Sannheten om hva Slobodan Milosevic har gjort med Serbia og Jugoslavia, begynner sakte å sige inn. Krigen i Kosovo er den fjerde i hans tid som sjef. Det er også den verste, fordi Kosovo dreier seg om den serbiske nasjonens sjel. Og det er ikke bare serbiske flyktninger fra Kosovo som nå kommer til Serbia. I går kom de siste av de 40 000 serbiske soldatene ut av Kosovo. Nå skal de hjem, men det er ingen helter fra et vellykket felttog som kommer over grensa. Det er frustrerte soldater som var offerlam i en luftkrig de aldri kunne vinne. De er forbannet og frustrerte fordi de ble sendt ut i et krigseventyr som på alle måter var meningsløst. Noen vil fortelle om de vanvittige ugjerningene i Kosovo som de har vært vitne til. Noen vil fortelle om en totalt meningsløs krig. Men ingen vil fortelle om at krigen i Kosovo er vunnet, slik Milosevic gjør.
  • Deres historier vil ikke kringkastes på TV eller i de regjeringskontrollerte avisene. Og ennå har ikke serbiske media nevnt noe om flyktningflommen, bortsett fra at regjeringen har oppfordret flyktningene fra Kosovo til å snu og reise tilbake. Heller ikke tilbaketrekkingen fra Kosovo, som ble avsluttet i går, ble nevnt på kveldsnyhetene. Men historiene fra krigen i Kosovo vil i første omgang bli gå fra munn til munn. Og sannhetene om flyktningene som rømmer Kosovo, vil begynne å leve der flyktningene dukker opp. Sammen med kirkens krigserklæring kan dette være begynnelsen til slutten for Slobodan Milosevic.