Farlige tall

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samfunnet vårt ønsker å innhente stadig flere personlige opplysninger om sine innbyggere. Politiet ønsker å ha så mange forbrytere i sine DNA-registre som mulig. Samtidig vil de kunne lagre såkalte elektroniske spor, alt for å kunne avsløre stadig mer kriminalitet.

Og forskere og helsemyndighetenes ønsker å utarbeide stadig mer helsestatistikk om oss, med den hensikt å skape bedre helse og levekår for alle.

Nå ønsker Statistisk sentralbyrå å innhente flere opplysninger om alle medlemmer av ulike tros- og livssynssamfunn. Får de tillatelse til det, så frykter Det Mosaiske Trossamfund at resultatet kan bli nye terrorangrep mot jøder, enten fra nynazister eller fra ekstreme muslimer.

All statistikk kan misbrukes. Og denne nye statistikken kan helt klart gjøre det lettere å identifisere hvem som er jøder i Norge. Datatilsynet har stor forståelse for jødenes frykt. De har mange eksempler på at personer kan identifiseres ved hjelp av ulike former for statistikk. Vi deler tilsynets tvil. Av og til kan det virke som statistikker opprettes for statistikkens skyld, og ikke for noe annet.