Farlige ytringer

Pressens fagforeninger er ikke hellige. Selv redaktører er ikke hellige. Begge må tåle at eierne ytrer seg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET HAR BLÅST

opp til storm i en tekopp plassert i Schibsted-konsernet. Bakgrunnen er den kritikk lederen i Aftenpostens redaksjonsklubb rettet mot eierne i et debattprogram på TV. Håkon Letvik sa rett ut det mange journalister føler: at bedriften behandler aksjonærene bedre enn de ansatte. Det likte styreleder Ole Jacob Sunde dårlig, noe han ga uttrykk for i en telefonsamtale med klubblederen. Også Schibsteds hovedaksjonær og grand old man, Tinius Nagell-Erichsen, har kommet med uttalelser som har falt de tillitsvalgte i VG tungt for brystet. For ei tid tilbake ble det stor ståhei da Halvor Stenstadvold i Orkla-konsernet uttalte seg om journalistikkens presisjon og kvalitet.

SANNSYNLIGVIS

var det ikke særlig klokt av eierne å ytre seg i disse sakene. Men de som hevder at ytringene er farlige angrep på den redaksjonelle uavhengigheten, skyter langt over målet. Journalister og redaktører må ikke være så pripne at de ikke tåler en og annen kontroversiell utblåsning fra medienes eiere. Ytringsfrihet innebærer ingen rett til å slippe å bli motsagt. Bare den som har dyp ærbødighet for makten, kan oppfatte en meningsytring fra en aksjonær som en instruksjon.

NORSKE MEDIER

er under konstant press fra ulike grupper og interesser som ønsker å påvirke det redaksjonelle innholdet. Så lenge eierne framfører sine meninger åpent og frimodig, utgjør de ingen trussel. Kanskje er mangelen på mot blant pressens egne folk et større problem. Konsernavisene er f.eks. ytterst taktfulle når det gjelder eiernes strategier og interesser. Det har kommet klart fram i debatten om eierskapsbegrensninger i norsk presse. Selvfølgelig finnes det aktverdige og rasjonelle grunner for å mene at Schibsted bør få anledning til å dominere det norske mediemarkedet. Men det hadde ikke akkurat skadet den redaksjonelle uavhengigheten om en av Schibsted-avisene mente noe annet.

REDAKTØRPLAKATEN

er det beste vernet om redaksjonell uavhengighet. Men at plakaten henger på veggen - eller til og med lovfestes - er ingen garanti i seg selv for at eierne ikke får innflytelse på journalistikkens vilkår og innhold. Redaktørplakaten gir ingen beskyttelse mot at produktet innrettes i samsvar med eiernes forventninger. Det er eierne som kontrollerer valget av redaktør og de journalistiske rammebetingelsene. Redaksjonelle valg er ikke uavhengig av de forretningsmessige målene som styre og direktør arbeider etter.

NORSKE REDAKTØRER

har full anledning til å kritisere medienes eiere når de opplever det som nødvendig. Å benytte denne muligheten er langt viktigere for den redaksjonelle uavhengigheten enn å forlange at eierne skal skjære av seg tunga.