Farligst i verden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en eventuell konkurranse om hvilken nasjon som er mest mislykket, ville Somalia vinne overlegent. Landet kan skilte med to tiårs anarki, mer enn et dusin overgangsregjeringer og en befolkning i krig – i tillegg til hungersnød – og blir kalt «verdens farligste sted».

Men det kan virke som situasjonen inne i Somalia har bedret seg noe de siste månedene. De etiopiske troppene som hadde okkupert landet siden 2006, trakk seg ut i januar. Det er blitt valgt ny president og statsminister. Den nye presidenten, sjeik Sharif Sheikh Ahmed, kan til og med være rett mann til å skape fred mellom de ulike islamistiske grupperingene. Ahmed Ould-Abdallah, FNs spesialutsending i Mogadishu, tror at det finnes muligheter – men at mye må klaffe.

Du er i Washington for å ha samtaler med politikere og diplomater. Hva er dine mål med besøket, og hva tror du er oppnåelig?

 I Somalia er det nå en administrasjon på plass. For første gang på mange år har de en president, en statsminister og en regjering som tar sikte på og har muligheter til å bli sittende en stund. Det er noe nytt at en somalisk regjering har støtte både fra arabisk, afrikansk og vestlig hold. Attpåtil har den nye amerikanske presidenten sagt at han vil revurdere USAs holdning til Afrika. Jeg har allerede hatt møter med representanter for den nye administrasjonen i USA – og alle virker klar over at situasjonen har endret seg i Somalia og at det dermed er nytt håp for landet.

 Du har vært opptatt av de innrømmelser Somalia må gi for at det skal bli en velfungerende og forhåpentligvis fredelig nasjon. Hvilke kompromisser må verdenssamfunnet inngå med Somalia? Må vi for eksempel akseptere et visst innslag av islamittisk styre?

 Vi trenger to kompromisser. Det første må somalierne inngå seg imellom. Somaliere har en tendens til å tro at hvert enkelt individ har vetorett. De som er misfornøyd med et eller annet, sier gjerne: «Dette blir jeg ikke med på – jeg krever en konferanse.» Dette må det bli slutt på. Uansett hva de kaller seg og hvilken kappe de kler seg i, må de som har makt i Somalia godta nødvendigheten av kompromisser. Når det gjelder verdenssamfunnet, består kompromisset i å anerkjenne og ta i betraktning at det har vært i krig i Somalia i 20 år. Sharia-lovene er ikke det største problemet slik jeg ser det, for de fleste somaliere lever allerede under et slags sharia-system. Det er mer en kultur enn en religion.

 Har islamistiske grupper i Somalia overhodet samarbeidet med FN under ditt oppdrag?

 Vi har samarbeidet med den mest islamistiske av alle islamister, den nye presidenten Sharif Sheikh Ahmed. Han var overhode for Islamic Courts Union fra juni til desember i 2006, da han ble fjernet med makt. Og det at han er villig til å inngå kompromisser, betyr ikke at han ikke er islamist. Her har vi å gjøre med en person som har trukket lærdom av sine erfaringer, og som har lederegenskaper. Han representerer for meg det opprinnelige islam.

Trykket med tillatelse fra Foreign Policy, mars/april 2009.