SKADET FOR LIVET: Legene var lenge usikre på om den lille jenta hadde noen viljestyrte bevegelser. Da Dagbladet møtte jenta for ca et år siden kunne hun snu seg fra mage til rygg og tilbake igjen på treningsmatta.. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SKADET FOR LIVET: Legene var lenge usikre på om den lille jenta hadde noen viljestyrte bevegelser. Da Dagbladet møtte jenta for ca et år siden kunne hun snu seg fra mage til rygg og tilbake igjen på treningsmatta.. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Far dømt for for å ha filleristet datteren (fire uker):

Fars filleristing påførte datter hjerneskader. Fikk sju år. - Åpner for betydelig strengere straffer

Legene trodde at den lille jenta skulle dø, men mot alle odds overlevde hun.

Hva skal straffen være for å ødelegge et liv?

Det var spørsmålet Høyesterett måtte ta stilling til, da de behandlet anken til en mann i 30-årene som er funnet skyldig å ha filleristet sin fire uker gamle datter slik at hun ble påført kragebeinsbrudd, kraniebrudd og omfattende varige hjerneskader.

Dommen fra Høyesterett kom i forrige uke: Mannen ble dømt til sju års fengsel, et år mindre enn han fikk i lagmannsretten.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim mener Høyesterettsdommen samtidig åpner for langt strengere straffer i filleristings-saker.

- Dommen viser at det skal reageres med streng straff selv i i saker hvor domfelte ikke nødvendigvis ønsket å påføre offeret skade, sier Alfheim til Dagbladet.

Trodd om uhell

Den lille jenta ble påført skadene mens moren hennes var i et møte hos Nav på Sagene i Oslo på morgenen 5. januar 2016. Barnefaren hadde vært på jobb på natta som drosjesjåfør, og forklarte i retten at han kom borti jenta med albuen i søvne. I tingretten ble han ikke trodd på at det var et uhell, men juryen i lagmannsretten trodde på den delen av forklaringen. Samtidig dømte de han for å ha ristet jenta, slik at hun fikk en alvorlig hjerneskade. Høyesterett var bundet av denne vurderingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Denne dommen åpner for betydelig strengere straffer i saker hvor retten finner at det er større grunn til å bebreide tiltalte. Sju år i seg selv er også en streng straff i norsk, sier statsadvokat Alfheim.

- Ulykksalig utfall

Også advokat John Christian Elden, som representerte mannen i Høyesterett, mener det fikk betydning for straffutmålingen at Høyesterett var bundet av at juryen hadde svart ja til at han med forsett påførte barnet skade ved ristingen, selv om det ikke var noe ønsket resultat.

Forsvarer: John Christian Elden. Foto: Thomas Rasmus Skaug /
Forsvarer: John Christian Elden. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Vis mer

- Derfor ble straffen her langt strengere enn det som er vanlig der skaden bærer mer karakter av et uhell eller noe forelderen ikke har tenkt på. Når høyesterett ga seks år i denne saken (det syvende skyldes det andre straffbare forholdet han ble dømt for), er det en svært streng straff for voldsutøvelse med ulykksalig utfall og et klart signal fra Høyesterett, skriver Elden i en e-post til Dagbladet.

Jentas bistandsadvokat Brit Kjelleberg mener også saken gir et viktig signal, selv om straffen ble satt ned med et år.

- Det er ikke noe poeng i seg selv at det gis lengst mulig straff, det hjelper ingen av barna som er rammet. Men historisk sett har straffene i disse sakene ikke vært så høye, og det har vært litt tilfeldig hva det er blitt tatt ut tiltale på. Denne saken kan være med på å skjerpe kunnskapen hos påtalemyndigheten om hvilken lovbestemmelse man prøver for retten, med dertil høyere strafferammer, og at det kan være et signal utad om at de minste barna som ikke kan snakke eller si fra eller beskytte seg skal ha et særlig sterkt vern mot å bli utsatt for vold, og at dette derfor vil straffes strengt, sier Kjelleberg til Dagbladet.

Alvorlige skader

I dommen slår Høyesterett fast at det er karakteristisk for ristesakene «at skaden skjer på få sekunder, skyldes frustrasjon hos tiltalte, og at gjerningspersonen ofte ikke har noe egentlig ønske om å skade barnet og nok i noen tilfeller heller ikke skjønner hvor farlig det er med slik 'filleristing'.»

Bistandsadvokaten sier hun har det samme inntrykk etter bevisførselen i denne og lignende saker, men at det ikke kan være noen unnskyldning at man «ikke skjønner hvor farlig det er med slik "filleristing"».

- Etter min oppfatning ligger det iboende i oss at nyfødte og spedbarn er særdeles sårbare og at de må behandles med varsomhet. At det kan være noe ulik kunnskap om hvor lite som faktisk skal til for å forårsake alvorlige skader kan være noe sykehus og helsestasjoner bør være særlig obs på ved fødsel og oppfølging å gi særskilt informasjon om, sier Kjelleberg.

Den lille jenta som ble filleristet vil trolig aldri kunne verken gå eller sitte oppe. Legene på Ullevål trodde hun skulle dø, og barnevernstjenesten var i ferd med å planlegge en begravelse. Men mot alle odds klarte hun seg, selv om hjernevevet var oppsvulmet, hun hadde brudd i kraniet, blodansamlinger under den harde hjernehinna og i de bløte hjernehinnene og brudd i ribbein og kragebeinet.

Jenta er i dag i et fosterhjem, og daglig trening og jevnlig fysioterapi har gitt gjort at hun har hatt god utvikling. Men hun mangler blant annet balanseevne og samsyn.

Etter at jenta ble skadet ønsket moren å ta henne med til legevakta. Men far nektet, ifølge politiet fordi han fryktet at politiet eller barnevernet ville bli involvert. I tingretten ble jentas mor dømt for at hun ikke sørget for å få datteren til lege raskt nok. I retten argumenterte hun for at hun ikke hadde mulighet til å bringe henne dit raskere.

Foreldreparet kommer opprinnelig fra Somalia. Den tiltalte barnefaren har bodd i Norge i 12 år, og er norsk statsborger. Barnets mor kom først til Norge før de giftet seg i 2013.

- Flere års innsats

Elisabeth Gording Stang, professor i barnerett, mener dommen viser at grov vold mot spedbarn tas på større alvor i strafferettsapparatet nå enn tidligere.

- Det er mye takket være flere års innsats på mange plan for å skjerpe det strafferettslige vernet mot vold mot barn, økt kunnskap om skadevirkningene av «filleristing» og økt kompetanse på vold mot barn generelt hos politi og påtalemyndighet.​