Farvel kommunegrått

Det er ikke spart på noe under Norsk Kommuneforbunds landsmøte. Norges fremste reklamefolk har laget profileringskampanje med ny, fargerik grafisk profil og reklamefilm på TV2. Her er simultantolking til flere språk for utenlandske gjester, som det er flere av enn det er innvandrere blant delegatene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Her er gaver i fleng til alle som deltar og landsmøtemiddag på SAS-hotellet. Så har da også forbundet både mye å feire og mye å frykte. Og et landsmøte i fagbevegelsen er først og fremst en styrkedemonstrasjon overfor omverdenen og en oppmuntring for de tillitsvalgte, ikke et fagligpolitisk verksted. I den grad det er strid om standpunkter eller verv, er striden stort sett avgjort på forhånd. Under landsmøtet foregår i høyden tautrekking rundt tvilerne i korridorene. På Kommuneforbundets landsmøte i år er den eneste spenningen knyttet til en ledig plass i forbundsledelsen. Samstemte delegater feirer årets lønnsoppgjør, stigende medlemstall og forlovelsen med Norsk Hjelpepleierforbund.

  • Kommuneforbundets suksess og sterke stilling i LO er et uttrykk for endringene i det norske samfunnet: At offentlig sektor har vokst sterkt i omfang, mens antall industriarbeidere har sunket tilsvarende. Bare siden forrige landsmøte har Norsk Kommuneforbund fått 30000 nye medlemmer. Med en kvart million medlemmer er det for lengst LOs største forbund, og det største kvinneforbundet.
  • Rett nok finnes en og annen rådmann, en del byråkrater og noen brannmenn med håndverksjobb på si blant Kommuneforbundets medlemmer. Men først og fremst er det representanter for dagens norske proletariat som fyller Folkets Hus i Oslo denne uka: Folk med lav utdanning, med fysisk tungt og dårlig betalt arbeid.
  • Mens industriarbeiderne baserte seg på streikevåpenet, kan ikke det nye offentligeproletariatet streike seg til forbedringer. For når omsorgs- og rengjøringsarbeidere streiker, rammer det folk flest, ingen privat bedriftseier. Enhver regjering stanser raskt slike streiker med tvungen lønnsnemnd. Slike yrkesgrupper må derfor vinne opinionen for å oppnå forbedringer. Derfor er det kanskje ikke så dumt av Norsk Kommuneforbund å bruke 3,7 millioner kroner på profileringstiltak som skal bidra til at forbundet framstår med myke verdier og omsorg for publikum, og som kan styrke medlemmenes selvbilde.
  • Omsorgssektoren er aldri blitt planlagt med tanke på at arbeidet skal gjøres av yrkesutøvere med formell kompetanse og et fullt yrkesliv. Oppgavene har vokst i takt med at kvinner har tatt deltidsjobb ved siden av omsorgsoppgaver hjemme, eller har tatt fulldagsjobb i en periode. Derfor har arbeidet kunnet være tungt fysisk og dårlig betalt. Og derfor er det trolig mye å hente for både arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom bedre kompetanse og bedre organisering.
  • Offentlig virksomhet er i vekst og vil skaffe Norsk Kommuneforbund enda flere medlemmer. Men privatiseringsspøkelset truer. Mer enn noe annet er det striden rundt privatisering av kommunale tjenester som opptar Kommuneforbundets tillitsvalgte. Spørsmålet dreier seg om medlemmenes ansettelses- og arbeidsforhold, og om forbundets makt og økonomi. Om ikke lenger kommunen, men et privat firma er arbeidsgiver, kan andre forbund stille med verveblokka blant de tidligere kommunearbeiderne.
  • Denne debatten er vanskelig å føre. For motstanderne av privatisering bruker i stor grad ideologiske argumenter, og spår dårligere tjenester for publikum. Tilhengerne spår økt effektivitet og høyere servicenivå, og er i like stor grad drevet av ideologisk overbevisning. Norsk Kommuneforbund er innbitt motstander av privatisering. Mottrekket er å vise vilje til omstilling og effektivisering i kommunal virksomhet. Men forbundets problem er at dets ja oftest blir til et nei når det handler om lokale, konkrete omstillingsforslag. For også da handler det om medlemmenes arbeidsplasser og arbeidsoppgaver.

Mens industribedriftene baserer seg på roboter og datateknologi, må hjemmehjelpen, omsorgsarbeideren og rengjøringsassistenten tåle tunge løft. I enkelte kommuner ersykefraværet i omsorgstjenestene nær 20 prosent.