Farvel, Kristina

I går gikk familien til Kristina Weiseth Molvik de tunge skrittene til kirkegården med sin lille prinsesse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Du var en prinsesse, og er nå en engel». Med disse ordene festet til et hjerte fylt av kremgule og hvite blomster, tok noen av Kristina Weiseth Molviks nærmeste et siste farvel med 11-åringen.

Solen skinte inn gjennom de store kirkevinduene på Egge kirke og på den hvite barnekisten som sto i en oase av blomster. På kisteenden danset greiner med høstgule blader i skinnet fra høstsola.

Kontrasten mellom den flotte høstdagen og den dystre hemmeligheten kisten bar bud om, var ufattelig. Store som små gråt i den fullsatte kirken. Smerten over å skulle føre en 11 år gammel jente som var så livsglad til graven, er så vond så vond. Kristina ble drept, hun ble frarøvet livet på den verst tenkelige måten.

I sjokk og sorg

- Verden er ikke den samme etter at hun levde sitt liv. Bare Kristina kunne leve Kristinas liv, og bare hun kunne gi akkurat det hun ga, sa sogneprest i Stod, Per H. Andersen.

Han prøvde å sette ord på det ufattelige. Foran ham satt en mor, en far og flere søsken som har mistet den kjæreste de hadde. Resten av trekirken var fylt til siste benk med familie, medelever, venner og andre som ønsket å vise den livsglade jenta en siste ære.

Sognepresten hde tenkt mye på hva han skal si. Selv for en erfaren prest er det en nærmest håpløs oppgave å skulle prøve å forklare og fortelle. Andersen henvendte seg spesielt til de mange barna som hadde møtt fram.

Spilte yndlingssangen

- Vi voksne forstår heller ikke alltid hva døden er. Men vi kan tro at Kristina har det godt nå. Jeg tenker meg at hun har funnet en hånd å holde i, og at hun går med Guds hånd i sin fram til det stedet der alt blir godt, sa Andersen og så mot benkeradene der Kristinas medelever satt, mange med hver sin røde rose i hendene.

Like før hadde 11-åringens yndlingssang tonet utover kirkerommet. «Caught in the middle» med popgruppa A1. For mange vil den sangen for alltid stå som et minne over jenta som var så god, om jenta som brydde seg om alle.

- Kristina var tillitsfull og tenkte godt om folk. Om ei som mobbet sa hun: «Vi er så like at vi godt kunne blitt venner. Men det er bare det at hun er så usikker på seg selv», sa kapellan Harald Tveit.

Kosebamse på kistelokket

Avskjeden med den lille solstrålen og prinsessen ble bare vond. Å se kista bli firt ned i jorda gjorde det hele så fryktelig virkelig.

- Aldri mer skal vi oppleve hennes flagrende hår, sa rektor Per Frostis ved Egge barneskole.

Kistelokket var dekket av blomster i alle regnbuens farger. Helt øverst lå en liten kosebamse som en siste hilsen fra en 12 år gammel medelev. Selve gravstedet var fylt av livsfriske blomster som en siste hilsen fra dem som sto 11-åringen nær.

- Vi som står tilbake, skylder Kristina å leve videre slik at vi næres av den omsorg vi vet at Kristina følte for sin familie og sin småsøsken. Det er en forpliktelse vi alle har overfor Kristina og hennes familie, sa rektor Frostis.

(NTB)

DEN TYNGSTE DAGEN:</B> I dag måtte Kristinas familie ta farvel for siste gang. Hundrevis av mennesker fulgte dem på den tyngste dagen.
TRAGEDIEN:</B> Vesle Kristina ble drept og misbrukt av stefaren sin. Tragedien har rammet familien med full kraft.