Farvel, Marita

«Er to gram hasj verdt å dø for?» Lillesøsterens sms-melding nådde aldri Marita. På vei til Skien kjørte den rusede sjåføren (20) av veien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HERRE (Dagbladet): Jeanette Danielsen (16) kommer aldri til å glemme tekstmeldingen hun sendte natt til lørdag 17. juli.

-  De skulle til Skien for å kjøpe to gram hasj. Jeg sendte henne en tekstmelding fordi jeg fikk en veldig dårlig følelse da de kjørte av gårde. Sjåføren hadde kjørt villmann tidligere på dagen, og han hadde drukket mye alkohol og tatt tabletter, sier Jeanette til Dagbladet.

-  Men Marita ble med da han lovet å kjøre forsiktig. Meldingen min fikk hun aldri, forteller søsteren.

I et veikryss på Voldsveien mellom Herre og Skien fikk bilen skrens. Den rusede bilføreren prøvde å rette opp bilen, men hadde så stor fart at bilen på nytt fikk skrens på motsatt side og ble slynget ut av veien, der den traff et tre med voldsom kraft.

Ifølge vitner skal bilen ha holdt over 150 km/t.

Sjåføren og en 17 år gammel gutt i baksetet fikk bare lettere skader. Marita Danielsen døde på Ullevål universitetssykehus lørdag kveld.

Kamp på liv og død

Det har ennå ikke helt gått opp for Jeanette at storesøster er borte for alltid.

Hun og foreldrene Geir og Wenche Danielsen snakker om sorgen over å ha mistet sin datter i håp om at andre kan reddes fra å møte samme skjebne.

De er også enormt frustrert og forbanna over at gjerningsmannen, som har flere lovbrudd på rullebladet, slapp varetektsfengsling.

-  Det er en hån mot oss som pårørende at han slipper ut av fengsel. Han har begått en rekke lovbrudd tidligere, han har drept vår kjære Marita, og han er utvilsomt også en fare for andres sikkerhet. Det er bare ikke riktig at de kriminelle beskyttes av rettssystemet vårt på denne måten, mener Geir Danielsen.

De siste åra har han og kona kjempet en innbitt kamp for å holde døtrene sine unna et stadig voksende narkotikamiljø i hjemkommunen Herre.

Faren oppsøkte selv miljøet rundt påsketider med advarsler om å holde seg unna jentene hans. Han mener miljøet styres av frykt, og at den eneste måten å få gjort noe med det, er å ta saken i egne hender.

Ifølge ham selv er han blitt drapstruet fire ganger av personer i miljøet.

-  Jeg vet ikke om jeg klarer denne kampen lenger. Jeg har mistet den ene datteren min, og er livredd for å miste mine to andre. Livslysten er helt borte, og alt jeg klarer å tenke på, er at han som kjørte, en av dødens håndlangere, må få sin straff. Dette er blitt en kamp på liv og død for meg og familien, sier faren.

Familien har fått en strøm av sympatierklæringer på telefon og mail siden datteren ble drept.

Selvmordsforsøk

Allerede som 14-åring fikk Marita spiseforstyrrelser. Etter hvert kom hun i dårlig selskap.

-  Psykiatrien gjorde ikke annet enn å ftre henne med piller, og det førte henne inn i dopmiljøet på søken etter sterkere midler. I fjor høst svevde hun mellom liv og død etter å ha prøvd å ta sitt eget liv. Da hadde hun nylig fått utskrevet 172 tabletter på resept. Hva er det for en behandling? undrer faren.

Moren forteller stille om alle de gode minnene fra Marita:

-  Hun var en utrolig aktiv og positiv jente. Hun har alltid vært glad i hester, og tjuvlånte sin første hest som sjuåring! Hun ble telemarksmester i diskodans i 1999, og de siste månedene før hun døde så hun virkelig lyst på livet. Hun skulle ta opp igjen studiene og komme seg unna dopmiljøet, sier moren med skjelvende stemme.

-  Jeg tenker på alt vi ikke fikk fortalt henne. Det er sorg, fortvilelse, sinne, selvbebreidelse, et evig kaos i hodet mitt, sier faren gråtende.

Trøst hvis historien kan hjelpe

Moren mener mange foreldre ikke skjønner eller vil innse at barna deres tar stoff.

-  Prat ut med barna, få en åpen dialog og vis at dere bryr dere om dem, sier hun - med håp om at deres historie kan hjelpe noen andre til å komme seg unna dophelvetet.

Søsteren Jeanette, som selv venter på å komme inn til rehabilitering på Tyrili, mener mange i nærmiljøet har fått seg en solid vekker.

-  Det er mange som er innstilt på å komme seg bort fra rusen, mens enkelte gir fortsatt faen. Jeg har i hvert fall bestemt meg for aldri å ta noe mer. Marita var både ei søster og ei bestevenninne for meg, og hun skal ikke ha dødd forgjeves, sier Jeanette.

-  Det er en trøst dersom dette kan hjelpe andre, men jeg er redd folk glemmer fort, sier moren. Hun er stolt over at Marita allerede har bidratt til å redde liv.

-  Hun donerte bort organer, så jeg vet at hjertet hennes lever videre i en annen person. Håper det får leve lenger enn Marita gjorde.

VED SYKEHUSSENGA: Far og mor tar et siste farvel med sin datter på Ullevål sykehus.
FARVELKYSS: Søsteren Veronica (23) kysser Marita et siste farvel på Ullevål sykehus.