Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Farvel rasjonalitet

Mens Thorbjørn Jagland bruker det han finner av politiske talerstoler til verbalt å bekjempe Fremskrittspartiet, sørger Arbeiderpartiet for å etablere et politisk flertall sammen med Fremskrittspartiet på helt sentrale områder i norsk politikk. Vinnerne er Fred. Olsen og Forsvaret. Taperne er de som fortsatt tror på det rasjonelle i politikken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lokaliseringssaker er helt overlegne alt annet hva gjelder politisk strid. I slike saker må både kostnadsanalyser og krav om effektive beslutninger vike for stortingsrepresentantenes ønske om gjenvalg. Vanligvis er det en ganske oversiktlig prosess. Når aktuelle lokaliseringer er presentert, legges partipisken til side og representantene overlates til sin hjemstedsadresse.

Sist det gikk fullstendig galt, endte hovedflyplassen på Gardermoen, og i mange år framover skal både skattebetalere og flypassasjerer betale for beslutningen.

Så skulle man tro at det politiske flertall hadde lært noe. Men fordi Gardermoen fødde en ny mulighet til politisk kortslutning, Fornebu, ble lærdommen kortvarig.

  • Og fordi generaler som regel er sterkere enn politikere, er det etablert et politisk flertall for skytefelt i Østerdalen. Resultatet er at 250000 dekar villmark blir lekegrind for folk med befalsutdannelse. Det hjelper lite at både forsvarsministeren og den sittende regjeringen mente det fikk holde med frisering av de eksisterende anleggene.
  • Nå er det ikke noe nytt at saker som berører geografiske områder, mangler rasjonalitet i beslutningsprosessen. Vi har lang politisk tradisjon i å akseptere politiske behov for å bygge bautasteiner. Men helt til det siste har det vært mulig å skjære gjennom mangelen på rasjonalitet for til slutt å finne en begrunnelse som i det minste stemmer med valgkretsen. Slik er det ikke lenger.
  • Alle som har forsøkt å finne de reelle motivene bak valget av Gardermoen som hovedflyplass, har så langt gitt opp. Det betyr ikke at det ikke finnes skjulte motiv bak etableringen av flyplassen, det betyr bare at beslutningen ikke lar seg forklare gjennom en tradisjonell forståelse av norsk politikk. Og her er parallellen til avleggeren Fornebu mer enn slående.
  • Det politiske flertall, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, gjør ikke engang noe forsøk på å forklare hvorfor de skreddersyr en løsning til ære for den visjonære Fred. Olsen. I stedet skyver partiledelsen to soldater foran seg i mediekrigen. Thorbjørn Jagland holder kjeft mens Torstein Rudihagen pludrer i vei med manuskripter som kunne vært skrevet av Gudmund Hernes, prosjektleder i Norsk Investorforum, søsterselskapet til IT-Fornebu.
  • Carl I. Hagen har snudd Fremskrittspartiet og skyver Øystein Hedstrøm foran seg. Med like stor glød som Hedstrøm skjeller ut innvandrere, hyller han Fred. Olsens rett til å kjøpe Fornebu på tvers av det frie marked. Når Hagen selv er på banen, er det med argumenter man kunne forsverge fant sitt hjem i Fremskrittspartiet. Nå sist hevdet han at Fred. Olsen er så rik fra før at pengene ikke spiller noen rolle.
  • I Østerdalen sikrer Ap på nytt flertall sammen med Fremskrittspartiet, og velger den løsningen som garantert vil minne mest om slaget i Alta. Slik sørger et politisk flertall for å torpedere sin egen troverdighet. For dette handler minst av alt om hva man måtte mene om Gardermoen, Fornebu eller Østerdalen. Det handler om hvorvidt velgerne har mulighet til å forstå bakgrunnen for de politiske vedtak som fattes. At man velger de løsningene som gir dårligst demokratisk og økonomisk avkastning er noe velgerne har lært seg å leve med.

Verre er det dersom et politisk flertall tror de samme velgerne også kan trenes til å akseptere politisk hestehandel.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media