- Farvel, serbiske brødre!

BEOGRAD (Dagbladet): - Serbiske brødre! I dag er det St. Vitus' dag. Farvel! Mine gratulasjoner for godt utført arbeid. Dette var de siste ord fra Slobodan Milosevic på serbisk jord, før han gikk om bord i helikopteret og det tok av klokka 19.02 torsdag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Drep Tony Blair

Den tidligere eneherskeren i Jugoslavia, og Serbia, forlot landet som en tiltalt krigsforbryter, men med rak rygg og arrogant mine torsdag kveld. Ukeavisa Nedeljni Telegraf og den uavhengige dagsavisa Glas kunne i går bringe nokså likelydende utdrag fra de siste ord Milosevic uttalte før han ble fraktet til krigsforbryterdomstolen i Haag. Ingen oppgir hvordan de har fått tak i uttalelsene.

Serbisk symbol

Når Milosevic snakker om St. Vitus' dag, er det noe symbolsk enhver serber forstår. På denne dagen led serberne i 1389 angivelig det historiske nederlaget for Det osmanske riket i Kosovo. Både datoen og utfallet av slaget er omstridt. 28. juni 1914 falt skuddet i Sarajevo som drepte erkehertug Ferdinand og utløste 1. verdenskrig. På samme dag i 1989 satte Milosevic i gang sitt politiske felttog med en tale til serberne i Kosovo, der slaget i 1389 sto, og lovte at ingen noensinne igjen skal slå serberne. Og i år på denne dagen forlot Milosevic Serbia på vei til fengsel og domstol.

Han som en gang gikk under navnet «Store Slobo» fikk beskjed av fengselsvokterne om å pakke, ifølge Glas, klokka kvart over tre. Serbiske rettsbetjenter hadde kommet til fengselet med papirene for utlevering. Da fengselsdirektøren Dragan Blanusa kom til, forklarte han fangen at han skulle ut på en reise.

«Hva for noe flyplass»

- Hvor skal jeg hen? spurte Milosevic, ifølge Telegraf.

- Til Haag, svarte fengselsdirektøren.

Milosevic begynte å mumle: «Til Haag. Tull.» Han gjentok dette flere ganger mens han pakket, særlig sine legemidler, og fikk hjelp til dette av vokterne. Milosevic tok på seg hvit skjorte og en mørkegrå dress. Stadig gjentok han: «Til Haag.» Han opptrådte verdig, ifølge fangevokterne, men var ganske i villrede.

Så tok den tidligere presidenten skikkelig og langvarig farvel med sine fangevoktere.

Milosevic virket forvirret da en blå politibil med voktere kjørte av sted klokka 18.05, fulgt av tre kjøretøyer som ikke vakte noen mistanke på veien. Underveis undret han på om han skulle til et militært sykehus. Bilene kjørte mot forstaden Banjica, hvor Milosevic hadde vært innlagt på sykehus i mai. Vokterne klarte ikke å overbevise fangen om målet for hans reise.

- Hva for noe flyplass og Haag, mer sa enn spurte han, ifølge Telegraf, som regnes for å ha gode kilder i sikkerhetsstyrkene.

- Dere kjører meg til Banjica eller til det militære sykehuset, fortsatte Milosevic.

Men de fortalte ham igjen det nesten utenkelige målet for reisen: Haag.

«Anerkjenner ikke»

Klokka 18.15 ble han overlevert til etterforskere fra Haag-domstolen på helikopterflyplassen ved Beograd. Idet han kom ut av politibilen, tok han på seg jakka. Milosevic spurte hvem som var sjefen deres. Han ville ringe Mira Markovic, kona, men fikk beskjed om at bare domstolen kunne avgjøre den slags.

- Jeg bryr meg ikke om domstolen. Jeg anerkjenner ikke domstolen. Jeg vil ikke engang snakke med dem, utbrøt Milosevic, åpenbart plaget.

Fangen tok av seg jakka igjen, som han like før hadde tatt på seg for å være riktig antrukket. Han ba om å få en sigarett. Etter det første draget virket han ikke lenger forvirret. Idet alvoret seig inn i den tidligere diktatoren, strammet han seg opp. Rakrygget og arrogant var han igjen «Store Slobo».

Han bevarte sin rake holdning til siste slutt, ifølge Telegraf, som må ha det fra noen av vokterne. De bildene som er tatt av denne hendelsen er tatt med telelinse på langt hold.

Bildene viser Milosevic i den mørke dressen, fulgt av en kraftig, ung mann med solbriller, tettsittende T-skjorte og bukser, og fire serbiske politifolk i uniform. Den ene av disse bærer en liten, grønn koffert og et ytterplagg.

«Bortført»

Milosevic fikk tilbud om å ha med seg en lege på reisen, men han avviste dette. I stedet roste han den kvinnelige oversetteren fra Haag for hennes gode kunnskaper i engelsk.

Etterforskerne forkynte ham så tiltalen og spurte deretter om han hadde noe han ville si. Og Milosevic svarte straks:

- Haag-domstolen er ingen domstol. Det er et politisk sirkus, som har til mål å true det serbiske folket til det er helt ødelagt. Jeg er ikke redd Haag-domstolen. Det er en vanlig farse. Haag-domstolen har brukt feil adresse. Den riktige adressen for krigsforbrytere er NATO. Jeg vil si noe mer: Dere bringer meg ikke til Haag. Dere har i virkeligheten bortført meg og det er en særdeles straffbar handling som dere kommer til å måtte svare for. Ikke tro at dere kommer til å forbli ustraffede. Også for dere finnes det et Haag! tordnet Milosevic.

«Kutt ut!»

Etterforskerne ville tydeligvis ha enda en undersøkelse av hva fangen hadde med seg, kanskje av frykt for hva som kunne skje om bord i helikopteret. De ba Milosevic tømme lommene. Han gjorde så og viste dem en del legemidler og noe lommerusk.

De fremmede fra Haag-domstolen stilte Milosevic en del formelle spørsmål. De ville ha navn, fødselsdato, foreldrenes navn og den slags, men Milosevic avbrøt dem snart.

- Kutt ut dette tullet, denne farsen! La oss skynde oss!

Og så, idet han skulle klatre om bord i helikopteret, snudde han seg mot sine jugoslaviske fangevoktere og minte dem på at det var de serbiske ortodokses helligste dag:

- Serbiske brødre! I dag er det St. Vitus' dag. Farvel! Mine gratulasjoner for godt utført arbeid!

Helikopteret tok av klokka 19.02 mot Tuzla i Bosnia-Hercegovina. Derfra bar det rett til Haag i Nederland i et annet fly.

I avisa Politika, som en gang var i hendene på Milosevic, uttalte broren Borislav seg i går:

- Utleveringen var en bortføring - en voldshandling, sa han og la til:

- Forrædere i regjeringen solgte min bror til hans fiender i Vesten.

Mange serbere som hater Slobodan og Borislav og hele familien Milosevic som pesten for å ha ødelagt deres liv, er faktisk enige med Borislav i det siste.